Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arbeidervern og velferdsbevegelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KVINNELIGE FABRIKKARBEIDERE
165
lønnende å ha mange, men korte hvilepauser, mens et par timers
«middag» som deler arbeidstiden op i to, og gjør at arbeideren ikke
får fri før langt ut pà eftermiddagen, er forkastelig.
At nattarbeide er skadelig og er mindre effektivt enn
dag-arbeide viser sig bestandig, men i mange industrier er man
nødt til å ha det til en viss grad.
Ved den hensynsløse utnyttelse av kvinnelig arbeidskraft har
kanskje «maskinen» ødelagt mer menneskemateriale enn på
noen annen måte. Og selv ikke i de moderne industriland tas
det nok hensyn til de særkrav en kvinnelig arbeider må stille,
skal hun bevare sin helse og være skikket til morsgjerningen.
I utpregede industribyer er nesten halvparten av den
kvinnelige befolkning lønnsmottagere, skjønt de gjennemsnittlig ikke
er det mer enn i ti år av sitt liv. Tre fjerdedeler av dem
gjør ulært rutinearbeide, som forøvrig kvinner synes å være
mere egnet for enn menn. De er netthendte, nøiaktige og
kjappe, og holder sig til det de har lært — «tar instruksjon»
som det heter. Men på andre måter tåler de ikke
fabrikkar-beide så godt som menn. Statistikken viser både i Amerika
og Europa at dødeligheten og sykeligheten er høiere blandt
kvinnelige enn mannlige arbeidere, skjønt det normalt skulde
være omvendt for disse alderstrin. De er også mer utsatt
for bedriftsulykker, særlig er de mottagelige for forgiftninger.
Verre er det at samfundssystemet driver
fabrikkarbeider-sker til fosterfordrivelser. De vil nødig miste jobben, og et
barn vil ofte medføre det. Kvinnelige arbeidere kan heller
ikke ta sig av hjem og barn som de gjerne vilde, og øket
barnedødelighet er følgen. Barna de føder er også mindre og fysisk
svakere enn normalt. Det er naturligvis så at dette er først
og fremst avhengig av en økonomisk faktor, at bare kvinner
som er fattige tar fabrikkarbeide, men meget omhyggelige
undersøkelser viser at under ellers like forhold er barn født av
ar-beidersker, under normalen i vekt. Under streiker og
arbeidsløshet avtar barnedødeligheten i industridistriktene, til tross for
knappheten. Og det kommer naturligvis av at kvinnene da
kan være hjemme.
Alt dette skulde være argumenter mot at kvinner overhodet
arbeider i industrien, men det er det ikke. Det er ingenting i
veien for å la kvinnene arbeide ved maskiner, men det må være
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
