Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arbeidervern og velferdsbevegelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FREMFORALT: INGEN VELDEDIGHET!
ved en fabrikk over til å bygge spisesteder for dem og sørget
for beste forpleining. Sykedagene gikk ned til halvparten, og
produksjonen steg voldsomt. At sosialt velferdsarbeide er
forretning viser også følgende eksempel fra Alsace. I iqSi gikk
man ved kaligrubene over til å bruke 32 procent av
lønningssummen til velferdstiltak, mens de tiltak som
arbeidervernloven forlangte vilde koste 12 procent. Det lønte sig
storartet.
I England og Frankrike har man mer og mer gått over til
å ansette spesielt utdannede menn og kvinner hvis eneste
arbeide det er å gå omkring og se efter at alle i fabrikken har
det bra. Disse velferdsinspektører som de kalles, må være
folk med takt og forståelse. De har å forebringe for ledelsen
alle arbeidernes krav på forbedringer, men samtidig stå på
firmaets beste. De skal represente den menneskelige faktor i
fabrikken, humanisere maskinen. En flink mann eller kvinne
som virkelig kan påta sig et slikt arbeide, kan utrette under*
verker, men det er her som overalt hvor det kreves
hjernear-beide av høi kvalitet, mangel på skikkede folk.
Et hovedpunkt ved alt velferdsarbeide er at det ikke kommer
som noen slags veldedighet. Ledelsen skal aldri legge skjul på at
det er god forretning, og søke mest mulig arbeidernes
medvirkning. Ved mindre fabrikker som ikke har råd til å skape alle
de ting som skal til, er det riktig å samarbeide med kommunen,
gi bidrag til folkebibliotek, sportsplasser, bad o. s. v. mot å
sikre sig at arbeiderne virkelig får nyte godt av disse ting.
Det er bare en fordel at bedriften på denne måten ikke
avsnø-rer sig som en stat i staten. Mange av storfabrikkene i utlandet
har for meget av det preget, det er det ingen tvil om.
Hvis det sosiale velferdsarbeide kunde bli helt almindelig
innført i alle industrier istedenfor å være undtagelser, vilde
problemet mennesket og maskinen ophøre å innebære den
alvorlige motsetning som mange mener vil sprenge vår kultur. Det
biir her — som ved folkeopdragelsen i det store og hele —
også et spørsmål om hvem som kommer først, de krefter som
driver samfundet mot katastrofen, eller de som settes inn for å
føre det inn i en ny tidsalder, lykkeligere og bedre enn noen
før den.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
