Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mekaniseres vi?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SPORTSPUBLIKUM OG HANEMARSJ 187
Et annet typisk eksempel på lystmekanisering er sporten,
som den dyrkes av mannen på tribunen og leseren av
sportsavisene. Den ene sportsidiot er på dette område så nøiaktig
lik den annen som det vel er mulig å få to mennesker å ligne
hverandre. Men disse vesener som heier i takt på tribunene,
og leser de samme sportsaviser med nøiaktig samme interesse,
de kan være temmelig forskjellige ellers. Sporten har her på en
forunderlig måte bygget bro mellem klassene.
En av de mest mekaniserende innflytelser som overhodet
finnes, militærvesenet, har høist forskjellig makt til å «bearbeide
materialet» i de forskjellige land; fra overordentlig meget i land
som Tyskland og Russland, til nesten ikke, som i Norge. Den
militære ånd krever utpreget mekanisering, og militær disiplin
kan overhodet ikke tenkes uten. Det synes dog som om
enkelte folk er blitt såpass mekanisert på forhånd at selv den
militære tvangsmekanisering faller lett. Den kjente tyske
hanemarsj, som for et normalt nordisk menneske står som en
redsel, kan i sitt hjemland arte sig som en lystbetonet
demonstrasjon av mekanisering. Det skal også i rettferdighetens
navn nevnes at kadaverdisiplinen var langt mer eftertraktet før
enn den er nå, da man også til en viss grad søker å utvikle
soldatens tenkeevne.
Det viser sig at maskinen i de færreste tilfelle virker direkte
mekaniserende, men nesten alltid indirekte. Intet menneske
blir mekanisert av å føre en kran, kjøre en bil, lese i god
belysning, arbeide med godt verktøi o. s. v. Tvertimot, å føle
sig som maskinens herre, og kunne innrette sig hensiktsmessig,
virker fremmende på individualiteten. Selv ikke i de få
tilfelle da vi ikke betjener maskinen, som når vi arbeider, eller
lar oss betjene eller befordre av maskinen, men bearbeides av
maskinen, kan vi si at den virker mekaniserende. Det gjelder
iallfall ikke tannlægeboret og de andre maskiner vi bearbeides
av for å få hele og sunde tenner. Maskinene i
skjønnhets-industrien virker naturligvis til å stereotypisere kvinnene, men
det er jo det de vil. Har de noe ønske om det, kan de samme
maskiner og apparater som nå får dem til å ligne hverandre,
også gi dem et individualitetens stempel de ellers savner. Det
er faktisk en bevegelse oppe i Amerika akkurat nå i den
retning. Det er blitt moderne å lages «individuell». Det er natur-
13 — Georg Brochmann.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>