Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Et barn kommer ikke til verden...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
6
MALTHUS’ BEFOLKNINGSLÆRE
(En avhandling om befolkningsprinsippet som dette påvirker
den fremtidige forbedring av samfundet.) Senere utkom en
rekke nye og forbedrede utgaver av boken, den siste i 1826,
åtte år før hans død. I i8o5 (ni og tredve år gammel) giftet
Malthus sig og blev straks efter kalt til professor ved Det
ostindiske Kompanis college i Haileybury. Det var også
meget karakteristisk at denne mann blev professor ved en så
utpreget privatkapitalistisk institusjon, for han var på sitt
område kapitalismens største teoretiske forsvarer, som med en
glimrende, formell begavelse forente kirkens, Guds, autoritet.
Hovedinnholdet av hans lære var denne: Befolkningen i
et land vil, hvis det ikke kan gjøres inngrep, øke i geometrisk
progresjon, altså med økende tilvekst, som tallrekken 2, 4> 8,
16 o. s. v., mens det den har å leve av, de naturlige resurser,
bare kan øke i aritmetisk progresjon, med jevn tilvekst, som
tallrekken 1, 2, 3, 4« Denne utvikling som uvegerlig må føre
til overbefolkning og underernæring, hindres ved slike
tilskikkelser som kriger, hungersnød og farsotter og ved lastens og
elendighetens innflytelse. Dette var teorien, men av den trakk
Malthus praktiske konklusjoner. Bl. a. at den
fattigunderstøttelse som blev gitt i datidens England, måtte fordømmes. Den
gjorde de forhold verre som det var dens hensikt å rette på.
Den holdt liv i en befolkningsgruppe som var dømt til å dø.
I annen utgave av sitt verk innførte han en meget viktig
lempning i sine teorier, ved å anerkjenne noe han kalte
«moralsk beherskelse» som befolkningsregulerende faktor. I
praksis mente han med dette begrep at folk skulde gifte sig
sent (følge hans smukke eksempel!) og inntil det sene
ekteskap leve i seksuell avholdenhet.
En slik pessimistisk filosofi fremsatt i en tid da
dampmaskinen hadde sitt store gjennembrudd og mennesket nettop
stod foran uanede muligheter til å forøke sitt
eksistensgrunnlag, skulde man tro bare vilde bli forhånet. Han møtte
naturligvis også sterk motstand, men nettop dette — at han, midt i
en tid preget av uhørt materiell fremgang, preket avholdenhet
og mante frem overbefolkningens spøkelse — gjorde at han
fikk mange tilhengere. Verden stod da, som den står idag, ved
inngangen til en ny tidsalder, og angsten var meget påtagelig.
Hos dem som hadde det godt og så med ubehag på det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
