Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Et barn kommer ikke til verden...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1O
DET UFØDTE BARNS PROBLEM
de helt nye forhold som maskinen har skapt, og hele
samfundet dermed forandre sig fra roten av. Da først kan vi håpe
på at den skjebnesvangre utvikling henimot avfolkning som
nå truer, vil snu og gå den andre veien.
De ufødte barns problem har sin dype grunn i spørsmålet
om hvordan hele folket skal kunne forsørge sig, utnytte sin
arbeidskraft og sine naturrikdommer, maskiner og tekniske
kunnskaper slik at det biir nok til alle. Det er derimot i
forsvinnende grad et spørsmål om «sedelighet». Til tross for
alle tordentaler om det usedelige i fødselskontroll, vet vi at
folk var ikke så overdrevent «sedelige» for hundre år siden
heller, da denslags ikke blev praktisert. Den ungdom som
vokser op nå, med full adgang til og oplysning om de preventive
midler, virker ikke sedelig fordervet; enkelte mener endog å
kunne bevise at den stort sett står moralsk høiere enn den
generas jon som moralpredikantene fortrinsvis tilhører.
Det er de moralsk mest forkomne og fattige befolkningslag
som i våre dager overhodet ikke praktiserer fødselskontroll,
og derved ansvarsløst øker antall barn på «forsorgen». Slik
som forholdene ligger an, er det fornuftige, ansvarsbevisste
mennesker som sørger for at deres barn ikke kommer til
verden. Situasjonen er altså den paradoksale, at de enkeltes
fornuft og ansvarsfølelse kan føre til samfundets undergang
gjennem avfolkning.
De aller fleste familier i et land som Norge står foran
valget: Enten en rummelig og sund bolig, tilstrekkelig og
nærende kost og en forøvrig tilfredsstillende livsførsel uten
barn, eller barn og nedsatte fordringer til alle andre livets
goder. Jo flere barn, desto større reduksjon i kravene til
bolig, klær, mat og kulturelle goder. At det finnes en fåtallig
klasse velstående mennesker som ikke står overfor et slikt
valg, forandrer lite i det totalbillede vi får av vårt samfund i
maskinalderen og dets befolkningsproblem. Det er unaturlig
ikke å få barn, men det er ikke mindre unaturlig med vitende
og vilje å senke sin levestandard. Det er lite håp om at
moraliserende snakk skulde , få folk til å velge stikk imot sine
mest nærliggende interesser. Avfolkningen vil derfor sikkert
komme, og fortsette inntil mennesket har lært å bruke
maskinen riktig, slik at folk ikke behøver å velge enten eller, men
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
