Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kvinnen og maskinen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
26
FABRIKKARBEIDERSKEN
Så interessert i sitt arbeide som kvinnen er i hjemmet, så
likegyldig er hun ofte i fabrikken. Hun interesserer sig
sjelden for hensikten med det hun gjør, det det gjelder for henne
er å få et lett arbeide og få tiden til å gå. Denne innstilling
har hun selvsagt felles med en mengde av de mannlige
fabrikk-arbeidere, men det er dog en viss procent av dem som ikke
har den innstilling, som vil op og frem som arbeidere. De
kvinnelige arbeidere har ennå overveiende den innstilling at
fabrikk-arbeidet er noe midlertidig, noe de kan slippe hvis de finner
sig en mann — en forsørger.
Det er klart at med denne innstilling mister kvinnen den
faglige arbeidsglede, slik som den i voksende utstrekning er å
finne også i den moderne industri (sammenlign bind I, side
113 og flg.), men på den annen side viser det sig at kvinner kan
utføre utrolig ensformig arbeide uten å skades av det, bare
hun vet at hun kan glede sig til å komme hjem — og det vil
i regelen si at hun har mann og barn. Men nettop denne
glede biir i de aller fleste tilfeller vanskeliggjort for henne.
Gifte kvinner har vondt for å få arbeide og lett for å miste
det de har fått . . .
Takket være den tekniske utvikling er det i det hele tatt
blitt mulig for en gift arbeider ske å ha et hjem, hvilket det
ikke var før, iallfall ikke på en måte som kunde tilfredsstille
en kvinnes krav til et virkelig hjem. Det ideelle for en
ar-beiderske er å bo i et kollektivhus, hvor hun er fritatt for
nesten alt husarbeide, og kan komme hjem for å hygge sig
med mann og ungene, men også en virkelig moderne
arbeiderbolig med godt utstyr gjør husarbeidet overkommelig for
henne. Klær kjøper hun ferdige, og maten mest i form av
halvfabrikata, slik at det er fort gjort å gjøre resten på den
elektriske komfyren. Barna må hun i arbeidstiden overlate til
andre, og derfor er det at arbeidersker med barn vil
fremtvinge de kollektive former for barnehaver og lekestuer.
Vi har før kommet inn på de kvinnelige arbeideres
yrkessykdommer og de spesielle problemer hun byr på sett fra et
sosial-medisinsk standpunkt. Det var særlig efter
verdenskrigen, da kvinnene var blitt drevet til fabrikkene i
mengdevis for å lage materiell til det europeiske fellesslakteri, at
forskningen tok sig av den kvinnelige arbeider, og at hun blev
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
