Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kvinnen og maskinen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
43
HAN SOM OPFANT «PERMANENT»
land, kommer det nettop av at så mange kvinner har fàtt
beskjeftigelse i, eller selv innehar, skjønnhets- og frisørsalonger.
Men selv ikke på dette felt har de fortrengt mennene så meget
som man skulde synes det var rimelig.
Det er også menn som har gjennemført den største
revolusjon på skjønnhetsindustriens område: Innførelsen av den
permanente hårkrølling og -bølging. Og det er en interessant
historie, som vi skal gå litt nøiere inn på. De storartede
krøller og bølger som vi kan se på billeder av aristokratiets
damer og herrer før den franske revolusjon, var
parykk-makerens verk. Parykkene blev — og biir fremdeles —
fremstillet av menneskehår, de billigere dog også av geitehår og
hårdusken på spesielle bøffel-rasers hale. Dette håret kan gis
en hvilken som helst ønsket fasong ved å kokes i lang tid, og
så krølles og bølges med spesielle apparater. Men et levende
menneskes hår kunde man jo ikke behandle på den måten —
eller kande man det? Det var problemet som begynte å
sysselsette damefrisørene allerede i 1880-årene. Hvis man kunde
opnå det, vilde det være mulig å gi en dame en frisyre som
vilde holde i meget lang tid, og det vinket stor fortjeneste til
den som kunde klare det, det var ganske oplagt.
Den tysk-böhmiske frisør Charles Nessler innså at her hadde
elektrisiteten store muligheter. Ved å bruke elektrisk
opvarmning av kokekolbene, kunde han få dem anbragt tilstrekkelig
nær innpå klienten uten å brenne henne op, og han
eksperimenterte iherdig for å finne en løsning. Den 8. oktober 1906
(som kanskje bør registreres som en virkelig minnedag i
maskinalderens historie!) demonstrerte han sin opfinnelse for
frisører i Berlin, men hans kolleger blev siett ikke kjøpere av
hans metoder og apparater. De viste ham tvertimot slikt
fiendskap at Nessler flyktet til London og etablerte sig som «Nestle
& Co.». Der la han an på å vinne publikum direkte, men
det gikk meget smått. Hans konkurrenter stemplet hans
opfinnelse som humbug og svindel, og til tross for at han inntil
oktober 1909 hadde «permanentet» 800 damer gratis, bare for
å demonstrere at det virkelig kunde la sig gjøre, fikk han
meget få kunder. Men så kom også vendepunktet . . .
Ved krigsutbruddet i 1914 var tallet på damer som fikk
permanentkrøll hos Nestle & Co. steget til 3 000 pr. år, og
4 — Georg Brochmann. II.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
