Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tilbake til natur, skjønnhet og livsglede
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TURISTEN ER BLITT EN ANNEN
redskap, telefon og radio. En som bor på landet kan i våre
dager ha en fullkommen like «teknisk» kultur og de samme
livets behageligheter som bymannen — med undtagelse av slike
ting som teater, kino og kaféliv. Men med hurtig befordring
av avisene, radio og — i fremtiden! — televisjon, vil det snart
være teknisk mulig for dem som bor på landet å følge like
godt med som bymennesker. Allerede nå viser det sig at
landsens folk ofte er bedre orientert i tidens spørsmål enn byfolk,
fordi de gir sig tid til å studere aviser og tidsskrifter
grundigere og lytte til radioforedrag.
En hel del av den forholdsvis moderne litteratur hvis point
var motsetningen mellem bymann og bonde, virker i våre
dager temmelig foreldet. Problemet eksisterer ganske enkelt
ikke i den form det gjorde. Ikke bare er bonden velkjent med
byen og dens forhold og adskiller sig ikke så meget fra
bymannen, hverken i klæsdrakt eller livssyn, men bymannen har
en ganske annen innstilling til bonden og hans liv enn han
hadde før. Nu til dags vet han mer om landet og naturen, og
han har ikke lenger den turistinnstillingen når han bor på
landet om sommeren eller går turer i fjellet. Han føler en
ganske annen samhørighet med naturen, og kan snakke om
den som fagmann, ikke bare som lyseblå romantiker, som tror
at blomster er til pynt og ikke til å lage frø med.
Da de to norske videnskapsmenn Keilhau og Boeck
«opdaget» Jotunheimen, som før den tid ikke var betrådt av andre
mennesker enn reinsjegere, ante de nok ikke at hundre år efter
vilde det være like almindelig for Oslo-folk å ta sin sommertur i
disse «øde og vilde Bierge» som det dengangen var for det gamle
Christianias innbyggere å ta landturer til de høidedrag som nå
er fullstendig innlemmet i byen, og å spise sin medbragte mat
ved de bekkene som forlengst er blitt overbygde kloakker. De
ante ikke at danskene — for hvem Norges indre dengang var
næsten like ukjent og like avskrekkende som Antarktis er det
nå — hundre år efter vilde snakke hjemmevant om
Gjendis-heim og Fanaråken, og at danske damer vilde utveksle minner
om små pene turer på vidda, som dengang vilde ha stått som
virkelig farlige ferder, opdagelsesreiser som krevde en manns
mot og vilje til å gjennemføre.
Og i alle land hvor industrien har holdt sitt inntog, ser vi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
