Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tilbake til natur, skjønnhet og livsglede
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
56
BAMSE KREVER TOLL
områder! Det viser sig at bamse fort har lært sig å se på
menneskene med nye øine. Rett som det er kan de som biler
gjennem de fredelige skoger, bli stoppet av en svær rusk av
en bjørn og bli avkrevd toll! Og det skal ikke så få
sjoko-ladeplater til for å tilfredsstille hans slikkvorenhet. Verdens
største dyrepark er forøvrig Krüger National Park i
Trans-vaal, som har et flateinnhold av 14000 kvadratkilometer, eller
meget nær som Telemark fylke. I hvor høi grad det er
maskinen som har ført menneskene tilbake til dette naturrike,
fremgår av det faktum at det er bygget 1 000 km. bilveier omkring
i parken. Turistene fra’: Syd-Afrikas byer (de er akkurat like
«unaturlige» som våre!) kan nå få beundre den praktfulle
afrikanske fauna med langt større utbytte enn jegerne, fordi
dyrene ikke lenger føler sig jaget av menneskene, men
nærmer sig tillitsfullt. De vet de risikerer ikke noe verre enn å
bli fotografert, og at det kan vanke godbiter! Økologien, den
gren av biologien som går ut på å studere dyrene og plantene
i deres naturlige omgivelser, har fått et rikt materiale fra disse
moderne dyreparker.
Med jernbane, bil, damp- og motorbåt føres idag
menneskene ut i naturen i stadig økende masser til de veldige
strekninger som ennå finnes av uberørt natur. Tilstrømningen
øker i alle land for hvert år, så det må teknisk organisasjon
til å avvikle trafikken — og å bevare naturen fra å bli
ødelagt av den. I et så tynt befolket land som Norge står vi
ennå i en særstilling. Vi har — kanskje en litt overdreven —
følelse av at landet fremdeles er så rummelig, at vi ikke
behøver å gjøre noe særlig for å bevare naturen som de gjør i
andre land. Det virker naturligvis beroligende å regne ut at
hvis den norske befolkning blev anbragt langs vår
fastlandskyst — øiene og holmene altså ikke medregnet — da vilde det
være henimot syv meter fri strandplass mellem hver. Men vi
må huske på at meget av denne «stranden» er absolutt
utilgjengelig, med stupbratte fjell rett ned i sjøen og at en meget
stor del av den er beskyllet av ishavsvann som ikke frister til
badning! Vi ser da også at det begynner å knipe med
strandplass i våre tettest befolkede strøk, som langs Oslofjorden, og
at lovgivningen må ta sig av problemet å skaffe folket den
adgang til sjøen, til bad og sol, det har krav på.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
