Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Farten under kultur?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
82
BILKJØRING OG KULTUR
Folk fra land hvor det ikke er autostrader, biir ville når de
kommer med bilen sin til slike veier, og trår gjerne klampen
i bånn til bilen er vrak av overanstrengelse. I Italia,
Frankrike og Tyskland begynner man nå å venne sig til å kunne
kjøre fort, og har satt farten adskillig ned, også på
autostra-dene, som derfor ikke lenger, som til å begynne med, er
kranset av nedbrente biler. De ønsker ikke bare å komme frem,
men med både bilen og sig selv i god form.. Den utålelige
duringen — «venturi-effekten» — av gummien mot
betongdek-ket er ikke til å undgå, og den som kan nyte den i det
uendelige fordi den er frembragt av fart, må jo være litt av en
tulling. Folk som har fått farten under kultur, setter også pris
på å kunne se på annet enn speedometeret og banen foran sig
under kjørsel. De har glede av å merke at de kjører gjennem
et land hvor det bor mennesker . . .
Herr Leser: Nå synes jeg De tøiser fælt. De er ikke
sportsmann, De. Forstår ikke hvad det vil si å se viseren på
speedometeret ake opover. De har vel aldri oplevd det. De er
kanskje bilredd. Jeg synes å merke det.
Jeg: Jeg har vært med på å kjøre svært fort, i Amerika og
Italia, og tror jeg forstår nyteisen med kriblingen under
hår-roten. Alan er ikke det noe en biir ferdig med når en har
holdt på en stund ?
Herr Leser: Enten er en sportsmann eller ikke. Det har
ikke noe med kultur og sånt tull å gjøre, det der.
Jeg: Ja, jeg vet at det er masse mennesker som aldri
kommer lenger enn til å kjøre for å kjøre, og de får da holde på.
De har ikke bruk for kultur, men så har kulturen kanskje
heller ikke bruk for dem. Og jeg har da noen bileksperter på
min side, endog amerikanere. Professor Alexander Klemin ved
New York University slutter en inngående analyse av den
moderne bil med følgende ord: «Efter å ha brukt millioner av
dollars for å stimulere og tilfredsstille publikums krav på
hurtige biler, er bilfabrikantene nå enige om å la hensynet til fart
ligge og selge sikkerhet. Når alt kommer til alt, så er det
sikkerhet folk ønsker, mest av alt.»
I 1905 blev det kjørt ihjel 36 000 mennesker i U. S. A., og
av dem blev 7240 drept og 16155o hårdt såret bare og
utelukkende som følge av at det blev kjørt fortere enn lovlig.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
