Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mennesket og reklamemaskinen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
lo6 DEN MEKTIGE REKLAMEMASKINEN
ninger. Det er Chases hovedkonklusjon. Det er for øvrig
ganske pussig at den norske reklame-ekspert Thor Bjørn
Schy-berg kommer til et lignende resultat — om enn på andre
pre-misser. De ti procentene vil altså Chase bibeholde i et
funksjonelt samfund, og sende de 90 procent av reklameindustriens
arbeide tilbake til nyttig produksjon, som han uttrykker det.
Bortsett fra at dette overhodet ikke er gjørlig, selv om det
blev vedtatt aldri så mange lover om det, kan vi spørre:
Vilde det være gavnlig? Kan vi ikke heller bibeholde hele
reklamemaskinen, men omlegge den ? Bruke dens veldige
krefter til positivt arbeide for å øke folkets sundhet, heve dets
moral, dets velvære, dets sjelelige likevekt, dets lykkefølelse?
Og samtidig øke omsetningen der hvor det er samfundsmessig
riktig at den økes. Kort sagt: Istedenfor å nedlegge eller
redusere reklamemaskinen til 10 procent, var det ikke bedre å
gjøre den til en positiv sosial maktfaktor, bibeholde den i full
styrke ?
Resonnementet kan formes sånn: I reklamen har teknikken
skapt en maskin som har vist i praksis at den har evnen til
å omforme menneskene, påtrykke dem meninger, illusjoner,
og fornemmelser, fått dem til å bandle anderledes enn de ellers
vilde ha handlet. Under ren privatkapitalisme har denne
maskinen stått til disposisjon for hvem som helst som har
hatt pengemidler til å bruke den, og resultatet er det vi
kjenner: Vi har fått en reklamens skinn verden som skjuler den
virkelige verden for oss, kunsten er misbrukt til å gi oss falske
forestillinger, verdiløse meninger om varer og livsvaner, gitt
oss skadelige estetiske, ja endog moralske innstillinger.
Hvorfor ikke ta denne maskin i menneskets tjeneste, slik at den
fremmer alles gagn ved å inngi folk riktige forestillinger og
meninger? Med andre ord, ta reklamemaskinen i bruk som
en positiv sosial maktfaktor?
Det var spredte tilløp til å ta reklamen i statens tjeneste
allerede før krigen, men under den blev det almindelig i alle
land, krigførende så vel som nøitrale, for å fremme det
makthaverne mente var statens og nasjonens interesser. I de
krigførende land blev det satt en veldig reklamevirksomhet i gang
for å skaffe soldater, lån og krigsfornødenheter, i de nøitrale
land var det særlig statens lånetransaksjoner som blev støttet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
