Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mennesket og reklamemaskinen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KRIGSPROPAGANDA lo-r
på den måten. Alle litt eldre kan huske det rørende billedet
av den gamle damen i den sorte kappen som gikk med sine
sparepenger for å kjøpe statsobligasjoner. Og vi brukte også
reklamens midler til å få overtalt folk til å minske forbruket
av de artikler det begynte å knipe med. I efterkrigstiden, da
det nettop gjaldt å holde industrien oppe, til nyttige formål,
blev det av en organisasjon som kalte sig M. F. (Mindre
Forbruk) satt i gang en sterk reklamekampanje for å få folk
til å innskrenke sine innkjøp. Vi vet nå at det var galt, men
de som drev denne reklamen var besjelet av de beste
hen-sikter.
Det norske folk stod under verdenskrigen merkverdig
samlet i den overbevisning at de allierte kjempet for de små
nasjoner, for havenes frihet, for å avskaffe krigen og
militarismen og en rekke andre utmerkede formål, mens tyskerne (som
vi hittil hadde sett på med beundring og aktelse) snart i
folkemeningen var redusert til å være «hunner» og barbarer, for
ikke å si kannibaler. Et telegram om at tyskerne utvant fett
av hestekadavre blev f. eks. ved litt retusj gjort om til å
forteile at de spiste sine egne soldaters lik, o. s. v. Hvad man
enn kan si om krigsberedskapen og dyktigheten på begge sider,
så må det innrømmes at de alliertes propaganda,
reklame-maskin, arbeidet med betydelig bedre effekt enn
central-maktene, og da U. S. A. omsider sluttet sig til Tysklands
fiender, var det først efter en meget intens reklamekampanje.
Ellers hadde det aldri gått. Men takket være den, gikk de
fleste amerikanere med en viss begeistring i krigen, iallfall til
å begynne med.
Fru Leser: Det var fordi tyskerne senket «Lusitania». Det
burde De vite, herr forfatter . . .
Jeg: Jeg var tilfeldigvis i Amerika den tiden, frue, og
skal gi Dem et enkelt eksempel på hvordan
krigsreklamemaskinen arbeidet. Våren 1916, et helt år før krigserklæringen
var moden, så jeg en av de mange ophissende filmer mot
Tyskland. Den skildret hvordan tyskerne landsatte tropper
på Østkysten og som en gresshoppsverm plyndret og ødela
U. S. A. efterhvert som fronten rykket vestover — som vi
fikk se det av og til på et kart. Til slutt lå de tapre
fedreland sfor svarere bokstavelig talt med bena i Stillehavet og
8 — Georg Brochmann. II.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
