Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mennesket og reklamemaskinen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NORSK REKLAME
111
oner kroner i drift pr. år. Av de 4° millioner opgis 22
millioner å falle på annonser i aviser, ukeblader og fagblader, 6
millioner til direkte reklame, 3 millioner til plakater og annen
utendørs reklame, 2,7 millioner til demonstrasjoner, utstillinger
og messer, i,5 million reklamegaver, -bøker, programmer og
ca. Vs million til kino- og teaterreklame, mens resten, ca. 3
millioner fordeles på de utallige andre reklamekonti. Alle
disse beløp kan vi gå ut fra er adskillig bøiere nå.
La oss si at Norsk reklame hverken er bedre eller verre
enn andre folks og relativt uutviklet i forhold til de store
kulturlands. Rent teknisk ligger vi tilbake for U. S. A., i
retning av smakfullhet eller smakløshet er vi nok heller ikke
særlig å skryte av. Men det er tydelig fremskritt på alle
reklamens områder, en øket estetisk standard, som bare er
giedelig.
Men hvor meget av de 40 millioner går til virkelig positiv
folkeoplysning? Det er ikke lett å svare på. Det nytter nemlig
ikke her å opta en statistikk over hvor meget av beløpet er
rent privat forretningsreklame og hvor meget går inn under
kategorien propaganda for gagnlige innkjøp, omlegning av
kostholdet i nasjonal lei o. s. v. For det første må vi nemlig
innrømme at en del, ikke en stor del, men iallfall en del, av den
rent forretningsmessige reklame er gagnlig, fremfor alt når den
ikke motvirkes av en konkurrent som prøver å innbille oss
det motsatte. For det annet vil vi ikke påstå at all offentlig
og halvoffentlig reklame absolutt behøver å være gagnlig,
positiv.
Men hvorom allting er, kan vi være forvisset om at 40
millioner kroner anbragt i reklame som — efter beste skjønn —
var ment å virke positivt folkeopdragende, veiledet til riktige
innkjøp av alle ting fra byggematerialer til klæsklyper, fra mel
til julelys, advarte mot skadelige ting, motarbeidet fylleri, gav
instrukser for en riktig barneopdragelse, fremmet den
personlige hygiene, sikkerheten på arbeidsplassen, hyggen i hjemmet,
øket den kunstneriske giede og forståelse, gav positive råd for
å forebygge sykdom og ulykker o. s. v. vilde være en
glimrende forretning for hele landet, hele folket. Reklamefolkene
våre vilde få like meget å gjøre som før, aviser og andre
reklameorganer tjente like meget som før, men det hele vilde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
