Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Massemenneske, elite og kulturtretthet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
122
KONKURRANSESPORT I SKOLEN
skoles program, «for det første fordi erfaringene viser at den
uten tvil ansporer noen av barna, men tar motet fra dem som
best trenger å opmuntres, og den er ikke av det gode der hvor
den efter den almindelige mening skulde ha best virkning, for
det annet, da den trekker lærernes og elevenes opmerksomhet
hen på resultater som kan måles, har den en tilbøielighet til
å svekke interessen for det som er langt betydningsfullere, for
det tredje: ved å legge vekten på ting som er utenforliggende,
trekker den i lengden interessen bort fra det som skal læres.
Det er sant at konkurranse til en viss grad synes å være
naturlig for barn, men dette er ingen grunn til for skolens styre
å utnytte konkurransemomentet og derved opnå fortrin som i
virkeligheten er kunstige.» Ved denne skolen, som anerkjent
er en av verdens ypperste, får ikke de elever som driver sport
og opnår «resultater» der, fordeler fremfor de andre. Den
uskikken, som har ødelagt så meget verdifull amerikansk
ungdom, dette å begunstige de elevene som driver
konkurranseidrett og la dem slippe glatt gjennem eksamen, begynner å
gripe voldsomt om sig i Europa også, og vi merker den godt
i Norge. At en elev går ut av skolen med elendig
eksamen og med utrenet hjerne, skal da opveies av at han har
en karriere foran sig som sportsstjerne. Den biir i alle tilfelle
kort — og hvad så? Det begynner å bli trangt om plassen
bak disken i sportsforretningene også. Så lenge gutten er en
virkelig stjerne har han det jo fint, også økonomisk, enten han
blir profesjonell eller finner en eller annen lønnende form for
amatørskap. I alle fremskredne maskinkulturland er idretten
et særdeles lukrativt yrke — så lenge det går. Men en
idrettsstjeme varer ikke lenge, og hans tragedie efterpå er det
få som tør snakke om. Den svenske forfatter Ivar Lo-Johansson
torde, og fikk hele bølingen efter sig.
Idretten skal jo, ifølge reklamen, fremme kameratskap og
ridderlighet, sansen for fair play. De som kjenner forholdene
bak kulissene forsikrer — når de tør — om det motsatte. Meget
av det son skal kaste publikum blår i øinene, håndslagene før
matchen og omfavnelsene efterpå, skal være nokså
eiendommelige mange ganger.
Konkurranseidretten har varslet tidligere kulturers
undergang, men derfor behøver den ikke å varsle vår kulturs død.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
