Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Massemenneske, elite og kulturtretthet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DE HØIERE NYTELSER
125
Jo, man får se mennesker overanstrenge sig, man fàr se dem
yde mer enn noen fysikk i lengden kan holde ut, den
kyndige tilskuer vet at det er menneskeliv som ødes for hans
øine. Massemennesket ønsker å se «sitt» lag vinne, han ønsker
å bli bestyrket i sin lokal- og nasjonalpatriotisme, og bli
innbilt at det som foregår på banen har langt større betydning
enn alt annet, å bli lullet inn i sportens skinnverden, hvor
han er uten ansvar og bare behøver å brøle i takt med de
andre. Men for den intellektuelle tribunemann er det andre
og finere nytelser. Tilskueren med psykologisk sans vet hvad
et nederlag vil si. Han vet at det er et knust menneske som
forlater banen efter et definitivt nederlag, og selv om han
ryster beklagende på hodet og sier «synd, synd!» er han uten
barmhjertighet, som romeren var det likeoverfor den falne
gladiator. Massemennesket på sin side vil hylde den som det
går vel og håne den det går dårlig. Og han vil gjerne
innbille sig at hans sløve hjerne er riktig lur når han kan tippe
riktig, vinne veddemål. I Sverige har staten tatt monopol på
«tippetj enesten», og selv i vårt land har det vært foreslått å
gå til denne legalisering — i virkeligheten opmuntring — av
dette uvesen. Hvad under da at teatrene står tomme, når den
samme stat og kommune, som må ta sig av det hensyknende
teater, skaffer sine borgere den deiligste underholdning de kan
tenke sig på tribuner bygget for millionbevilgninger ?
Konkurranseidretten og dens presse virker nedbrytende og
forrående på alle områder. Selv på idretten, den virkelige
idrett. De som går turer i skog og mark får i sportspressen
råd om ikke å la sig distrahere av naturens liv, men bare
tenke på stilen, bare stilen! Ved «stilen» forståes den uskjønne,
vraltende gang som konkurransedeltagerne lærer sig op i til
kappgang. Eller ta et område som sproget: Selv det stilsikre
franske sprog har fått en sportsjargong med utrolig mangel på
kultur, hvad skal man f. eks. si om et uttrykk som
«sportsmen-femelles» ? Og i det rene, vakre spanske sprog tas det op
uskjønne gloser som bryter dets stil og hele sprogklangen —
«futbol». Hvordan skal vi da vente at det går med et sprog
med så liten motstandskraft som vårt? Da ungdommen på
alle måter opmuntres til alt som heter sport og sluker
sportspressen, biir følgen at selv gymnasiaster snakker et slags
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
