Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Massemenneske, elite og kulturtretthet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
132
ROMERRIKETS UNDERGANG
blir uoverkommelig, vanskeliggjøres over den grense selv disse
slitere kan makte. Men selv om det kan trekkes aldri så mange
paralleller til den gresk-romerske kulturs undergangstid med
vår egen tidsalder, må vi ikke tape av syne de uhyre
forskjelligheter som finnes, og som gjør kulturproblemet til et helt
annet.
Det er påpekt av mange at Romerrikets undergang for en
meget vesentlig del skyldtes mangel på teknikk, på teknisk
utvikling, på naturvidenskapelig forskning, på viden om de
økonomiske lover. Riket gikk under av mange samvirkende
årsaker, som hver især har med disse ting å gjøre. Den nøkterne,
klare vurdering som hadde vært romeråndens særkjenne, blev
ødelagt av østerlandsk mystisisme og okkultisme. Hæren, som
i årrekker hadde vært optatt med kamper mot «barbarerne*
ved grensene, var blitt fremmed for romersk kultur og, under
kommando av eventyrere, en uberegnelig politisk maktfaktor.
Den fri, selveiende bondestand var blitt utryddet, og i deres
sted var det kommet storgodser, latifundier med slavedrift, en
form for jordbruk som til denne dag har vært f. eks. Spanias
ulykke. Massemenneskets mentalitet bredte sig, det blev mindre
og mindre av elite, og av kulturbærere var det til slutt så få
at de ikke på noen måte kunde hindre tilbakegangen.
«Barbarerne* var i forbausende grad uutforskede, romerne visste
ikke hvor mange fiender de måtte regne med, og hvor store
landområder det ennå var tilbake som ikke var kommet under
romersk kultur. De undervurderte derfor fullstendig
invasjons-faren, og hæren, som ikke lenger hadde noen forbindelse med
den fredelige befolkning i riket, var intet pålitelig vern. De
hadde heller ingen tekniske fordeler i sine våben som gav dem
en helt avgjørende overmakt. Når barbarene hadde lært sig
tilstrekkelig av den romerske krigskunst og disiplin, så stod de
omtrent på like fot og kunde vinne ved tallmessig
overlegenhet. De krigsmaskiner romerne hadde, var ikke så farlige
som de så ut til, og stod ikke i samme forhold til barbarenes
som f. eks. europeiske tanks og fly til negre med
munnlad-ningsgeværer.
Romerne hadde ikke de tekniske hjelpemidler som skulde
til for å gjøre deres kultur virkelig universell. Den strakte sig
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
