Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Er vi barn av stålet og betongen?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
VIDUNDERMETALLET INDIUM iSç
lysende rørene som setter sånt preg på alle forretningsgatene
i verden.
Et metallisk grunnstoff, indium, blev opdaget i 1863 av
Ferdinand Reich, og fikk sitt navn ved at det røbet sig som
en blå linje i spektroskopet — «indigo-linjen». Det blev
demonstrert i meget små mengder for Det franske Akademi i
1867, men var så sjeldent at det faktisk ikke var å få kjøpt.
Nå koster det litt mindre enn gull, og er spådd en lysende
fremtid blandt de moderne metaller. Det er lettere enn sink,
bløtere enn bly, er meget lettsmeltelig, er skinnende som sølv
og kjemisk upåvirkelig som guli. Dette metallet, som inntil
for få år siden bare hadde teoretisk betydning og kjentes av
kjemikere fordi det fors varte sin plass i det periodiske
atomsystem, viser sig nå å få. en mengde anvendelser. Selv i meget
små mengder kan det gi andre og billige metaller en
skinnende blank og kjemisk uangripelig overflate. Man opvarmer
vedkommende metallgjenstand, lar en meget liten porsjon
indium smelte og fordele sig på dens overflate, og kan efterpå
polere den op til strålende og holdbar glans. Efter fagfolks
mening kommer fremtidens speil, smykker,
tannlægeinstrumen-ter og andre ting som vi ønsker skal være så skinnende blanke
som mulig, til å bestå av billige metaller med
indium-polering. Men det er ikke det viktigste, kanskje. Legert med
andre lettsmeltelige metaller kan man av indium fremstille et
metall som smelter ved ca. 4° grader. Det vil si at man kan
ta avstøpninger av et levende menneskes ansikt, hender o.s.v.
og detektiver gleder sig til å kunne ta indium-avstøpninger av
fotspor, bitemerker i epler o. s. v. med en nøiaktighet som det
ikke har vært mulig å prestere før.
Disse spredte eksempler skulde gi et visst inntrykk av
hvad metallene betyr og kan komme til å bety for den verden
maskinene omskaper for våre øine. Men tross alt er ikke
metallene de som er mest karakteristiske for vår tids
materialbruk. Da er gummien langt mer betegnende.
Det altoverveiende av verdens gummi fremstilles fremdeles
av gummitrærnes latex, til tross for at særlig tyskerne har
gjort overordentlige anstrengelser for å lage syntetisk gummi,
av kullvannstoffer. I de fleste tilfeller må man si at de
syntetiske gummikvaliteter står tilbake for dem som er laget av
10 — Georg Brochmann. II.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
