Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kunsten i maskinalderen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FREMTIDSMUSIKK
155
som tyder pà, at når nå de elektriske musikkinstrumenter, som
Hellertion og Trautonium, ikke er bundet til noe tonesystem
i det hele tatt, så er denne frigjørelse kommet i «tidens fylde»
som det heter, at det kommer til à gi den tekniske
forutsetning for en utvidelse av menneskets musikkfølelse, som har
stått på trappene, men som har trengt «atonale» instrumenter
for å kunne bli til virkelighet. Da bl ir disse elektriske
musikkinstrumenter ikke lenger tekniske kuriositeter, slik som det
hittil har vært almindelig å se på dem, men uttrykksmidler for
en ny musikalsk følelse. I så tilfelle kan vi være ganske sikre
på at disse instrumenter med sine rare navn og ofte
besynderlige utseende blir forgjengerne for en veldig utvikling, kommer
til å konsolidere sig om bestemte typer som viser sig å være
de mest hensiktsmessige, slik som vi har eksempler på det fra
så mange områder av opfinnelsenes historie.
Tyskerne Helberger og Lertes innførte den såkalte
båndmanual, som gjorde det mulig for musikeren å legge tonen
akkurat på det svingetall han ønsket, samtidig som vibrato og
glissando kunde utføres lettere, mer omfattende og presist enn
med hvilket som helst annet musikkinstrument. Båndmanualet
gjør det også mulig å velge en hvilken som helst opdeling av
oktaven i temperert skala f. eks. i 36 eller 64 like store
tonetrin, intervaller. Selv disse meget fine intervaller kan gjøres
helt eksakte, hvilket vilde være ganske umulig å gjøre selv for
den dyktigste fiolinist på sitt instrument, selv om han hadde
et likefrem overnaturlig godt gehør.
På samme tid som denne «fremtidsmusikk», i ordets
egentligste mening, biir uendelig rik på virkemidler og
kombinasjoner, blir den langt lettere å utføre — rent teknisk. De
mekaniske musikkinstrumenter er så grunnforskjellige i sin
virkemåte — tenk på harpe og valdhorn — at det skal meget
godt gjøres for en og samme mann å lære å spille på flere av
dem virkelig godt. De elektriske musikkinstrumenter kan
derimot gis nøiaktig den samme spilleteknikk, likegyldig om
det er skrattende hornmusikk, silkebløte fiolintoner eller
klimprende strengeklang som kommer ut av instrumentets høittaler.
Høittaleren er i og for sig også et instrument, et nytt
virkemiddel for musikken. Det er jo til slutt den som sender lyden
ut fra kringkastingen eller hvad det nå kan være. En moderne
11 — Georg Brochmann. II.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
