Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Samfundet og maskinen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ROOSEVELT ER INGEN DIKTATOR
håpentlig ikke av den ondartede karakter som i 1929, fordi
det dog har lykkes ham å operere bort en del av
privatkapitalismens verste utvekster og skape en ny samfundsånd i det
store riket, og at han nå — efter en enestående vålgseier i
1936 — står bedre rustet enn noensinde til å fortsette sin kamp.
De farligste våben mot Roosevelt har vært å fremstille ham
som sosialist og å beskylde ham for å ville opkaste sig til
diktator over «The Country of the Free». Men det er
diktator han nettop omhyggelig undgår å være, likesom hans tilløp
til sosialisme i høi grad er preget av akkordens ånd. Når
Roosevelt ikke får et forslag igjennem, går han ikke til
statskup, men drar på fisketur til Florida, og kommer sterkere
igjen, avventende det psykologiske øieblikk. Smilende og
tapper har han tatt sine nederlag, og hans popularitet er blitt
desto mer grunnfestet. Han og hans rådgivere — halvt
spottende kalt «The Brain Trust» (hjernetrusten) — har sikkert
begått mange feilgrep, men disse er ikke blitt fortiet, uhellene
er ikke blitt dysset ned, kritikken ikke blitt kneblet av
pressecensur og koncentrasjonsleir. U. S. A. er fremdeles et land
hvor hvemsomhelst kan skjelle presidenten og hans styre ut
av hjertens lyst, og en rekke herrer har gitt efter for sin trang
i denne retning uten at det har hendt noe med dem.
For å få prisen på landbruksprodukter til å stige, gikk
Roosevelt til å innskrenke produksjonen — farmerne fikk
faktisk statsbidrag for å la jorden ligge brakk og innskrenke
op-dretten av dyr. Som nevnt i bind I, gikk store deler1 av før
produktivt amerikansk land over til ørken ved den voldsomme
tørken og de efterfølgende stormer i 1934 og 35. Denne
katastrofen, som var en landsulykke av veldige dimensjoner,
inntraff altså nettop på den tid da Roosevelt arbeidet for å
innskrenke det produktive areal, og det kunde med makabert
vidd sies at naturen kom Roosevelt til undsetning. Men det
er på ingen måte treffende. Hans tilsiktede innskrenkning var
et rent foreløbig krisetiltak, og det er tvertimot Roosevelts
mening å forvandle ikke bare de nye ørkenstrøk, men også de
1 I opgaven over de arealer det ber dreier sig om, bar det på side 21 i bind I
innsneket sig en betydelig feil. Vedkommende avsnitt skal lyde: I løpet av to år gikk
det mer eller mindre denne veien med områder på noe omkring 205 milboner acres eller
pmkring tre ganger Norges samlede areal.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
