Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Samfundet og maskinen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
EN FRYDEFULL LITEN KRIG 181
utført, er jo en annen sak. Det hele er også planlagt på rent
forretningsmessig basis, slik at salget av vann og elektrisk
energi skal amortisere anlegget i løpet av 5o år, gi fire procent
renter og dertil et årlig millionoverskudd.
Om Roosevelts planer for Mississippi-Ohio-reguleringen,
lar sig beregne på denne business-basis er ikke kjent, men
det er klart at Bould erdamanleggene har gitt ham et grunnlag
å arbeide videre på, selv om de er som barneleker å regne i
forhold til det som nå er planlagt. Lykkes det Roosevelt og
hans efterfølgere å få gj ennemført, om enn bare tilnærmelsesvis,
«The Tennesee Valley Experiment», da vil det bety at U. S. A.,
all sin privatkapitalisme til tross, bare kan sammenlignes med
Sovjet-Unionen i retning av offentlige arbeider av
planøkonomisk art. Det er klart at nå, da skrekken er overstått, reiser
det «frie» Amerika sig med ny energi mot Roosevelts
omleggings-arbeide. Det er betegnende, at selv en mann som Henry Ford,
hvis verk på mange måter har vært sosialt nydannende, er en
innbitt motstander av Roosevelt og fører an i kampen mot the
Tennesee Valley Experiment. Projektet vil kreve hele U. S. A.’
samlede innsats (som en liten krig!) for å kunne bli til
virkelighet, og statens høiesterett har foreløbig erklært «The
Tennesee Valley Experiment» for grunnlovsstridig.
Som en liten krig ... Ja, men en krig landet er sikker på
å vinne, en krig som ikke sprer elendighet, men giede, som
ikke øder rikdom, men skaper den, som ikke sår nasjonalhat
og hevnlyst, men fremmer solidaritetsfølelsen i et mektig
statssamfund av høist ulikeartede elementer.
I alle land ser vi tendenser i den samme retning, om enn
naturligvis målestokken er en annen. Efter at krisen av 1929
hadde ødelagt verdenshandelen, blev landene henvist til å finne
ut hvad de kunde skape av egne resurser, og vi fikk disse
krampaktige forsøk på selvbergning, på fabrikasjon av dyre
surrogater istedenfor den billige, ekte vare, og alt det andre som
bidrog til å ødelegge handelen ytterligere. På en måte var
dette også i overensstemmelse med den moderne teknikk, for
det er nettop en av dens mest karakteristiske sider at den i
langt mindre grad enn teknikken i det 19. århundre er avhengig
av å hente råstoffer langveis fra. A skape noe ut av en
ubekvem materie, som kunstsilke og sukker av trekubber, brensels-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
