Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Samfundet og maskinen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
i86
TOMMYGUN OG PANSERBIL
Selvfølgelig har også forbryterne fulgt med i den tekniske
utvikling som det heter, og har utviklet ganske flotte metoder
til skapsprengning, forfalskning m. v., men når det gjelder
mord og drap er det bare ett land i verden hvor forbryterne
faktisk har forsøkt å hamle op med samfundets væbnede makt.
Når det begåes mord i Europa er det mest med tilfeldige våben
eller gift, men i U. S. A. drepes det årlig en mengde
mennesker av våben som er anskaffet for dette øiemed av folk som
har utdannet sig til å bruke dem så effektivt som mulig. Da
det amerikanske politi i sin kamp mot gangsterne gikk til
fabrikasjon av den såkalte «tommy-gun», et lett maskingevær,
bare beregnet på å drepe folk på forholdsvis kort hold, var
det for å skaffe sig et rent teknisk overtak over forbryterne.
Det viste sig — som man nok kunde ha spådd det — at det
varte ikke lenge før gangsterne hadde en like rikelig forsyning
av tommyguns som politiet. I sine kamper mot politiet og mot
konkurrerende bander bruker gangsterne også panserbiler og
en rekke andre tekniske raffinements, som i andre land er
forbeholdt «forsvaret».
I full forståelse av at gangsterondet betyr en fare for selve
det amerikanske samfund, «utnevnes» den til enhver tid ledende
gangster til «samfundets fiende nr. 1». Det er ikke sikkert at
han er det, men det gjelder å finne en som det store publikum
kan bli rasende på, en oplagt og usympatisk skurk. Den eller
de som virkelig fortjente en slik benevnelse, er ikke så utsatt,
de sitter ofte i samfundets mest ledende stillinger, fortrinsvis i
et eller annet høit politiembede. Der beskytter de sine og
driver en korrupsjon av fantastiske dimens joner. Det å vinne
publikums sympati i kampen mot gangsterne er ikke så lett.
Selv samfundets offisielle «fiende nr. 1» som Al Capone og
John Dillinger, har i U. S. A., takket være sensasjonspressen
og dårlig film, fått en slags romantisk helteglorie om sig. Og
det er ennå ikke alltid sikkert hvem som får den beste «presse»,
gangsteren eller det lojale politi. En spesiell rolle spiller
kidnapping, den ting å stjele en person — fortrinsvis et barn —
og forlange løsepenger. Det var kidnappingen av Charles
Lindberghs barn, nettop da han var på høidepunktet av
popularitet, som gjorde at stemningen mot gangsterne virkelig
begynte å snu sig. Fra å være betraktet med en slags sympati,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
