Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Samfundet og maskinen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
GANGSTEREN, EN VENN AV DET BESTÅENDE
og det hele som et friskt utslag av amerikansk ånd, blev i
allfall kidnapperne fra da av betraktet med udelt avsky.
Gangsteruvesenet i U. S. A. er et meget interessant eksempel
på hvordan statens myndigheter, utrustet som de er med de
mest fullkomne tekniske hjelpemidler, våben, biler med
installert radiotelefon, og hele den øvrige service som et rikt
samfund har stillet til disposisjon, allike vel kan stå temmelig
maktesløse. Det det skorter på er ikke maskinen, teknikken, for
den er så fullkommen som den kan bli, men at U. S. A. ennå
ikke har formådd å inngi tilstrekkelig mange av sine borgere
sosial følelse. Gangsternes makt skyldes bestemte forhold som
alle farer tilbake på manglende folkeopdragelse.
Gangsterbandene har dels sin rot i nybyggertiden, da
enhver amerikaner bar våben, gullgraverromantikken,
cowboy-tradisjonen og de bander som opstod under borgerkrigen. Men
i sin mest ondartede form har gangsteruvesenet mest sin rot i
de sosiale forhold i de veldige bysamfund som reiste sig med
unaturlig fart, bygget op av tomtespekulanter, entreprenører,
børsjobbere og industrimagnater, alle sammen temmelig asosiale
vesener. Guttene som vokste op i slike byers arbeiderstrøk,
hadde ingen steder å gjøre av sig. Det var ikke sørget for
skoler til dem, ikke lekeplasser eller noe annet som kunde
inn-fange dem for kulturen. Det er den onde sed som blev sådd
i slike usosiale byer som nå har vokset op til å bli
gangsterbander, U. S. A.’s landeplage. Særlig blomstret uvesenet op
da forbudet skapte chancen til smugling og gauking av virkelig
gigantiske dimensjoner. Byenes styre, som ofte selv har vært
tvers igjennem preget av gangstermentaliteten, har bare tenkt
på å mele sin egen kake, å fremme «business» og «prosperity»
og har latt uvesenet gro, ja alliert sig med det. Avstanden
mellem en type som storsmugleren og drapsmannen Al Capone
og de mange beryktede borgermestre og andre offentlige
tillitsmenn som har svindlet med bykassenes millioner av dollars,
har ikke vært stor — hvis den overhodet har vært der.
Gangsterne er det gode amerikanske samfunds fiender, men
de er ikke på noen må te revolusjonære som prøver å innføre
en annen samfundsorden. Tvertimot, som det offentlig er blitt
uttalt av flere av dem, er de tilhengere av det «bestående», og
ingen beklaget for eksempel høiere at forbudet blev ophevet
13 — Georg Brochmann. IT.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
