Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Forskning og fremskritt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
VILJEN TIL ERKJENNELSE
198
urørt, da nettop dømte man henne skyldig fordi det måtte bety
at heksen laget et blendverk. Slike eksempler som det kan
nevnes en uendelighet av, viser hvor langt borte vi har vært
fra vestens vei til erkjennelse og fremskritt.
Også idag hersker det en underlig dualisme i vestens
civili-sasjon. Den samme stat som driver meteorologisk forskning
og organiserer værvarsling, lar andre av sine embedsmenn
be til himmelske makter om godt og tjenlig vær. Forskning
på området vilde det ha vært å sløife bønnen om været noen
år og iaktta virkningen. Hugger man skogen, biir været gjerne
ugunstigere. Arsaks- og virkningsforholdet er der helt klarlagt.
Men virkningen av kirkebønnen, som er blitt drevet i tusen
år, er ennå ikke utforsket. Samtidig som oplysning om
naturvidenskap og teknikk fremmes med offentlige midler,
undervises det i våre folkeskoler om helt magiske begreper som dàp og
nadverd. Åndemaning og budskaper formidlet gjennem
bordben omtales i pressen like optatt og alvorlig som planene for
en ny flyverute, osv.
Ingen kan dog være i tvil om at vi en gang for alle har
gjort det store valg: Vi har valgt vestens vei, hjulets og
forskningens vei mot fremskrittet. Vi tror det nyttig og riktig
å la bønder, fiskere og flyvere få sikre værmeldinger, vi mener
det riktig å bekjempe nød, å bygge bedre boliger, å fremme
idrett og hygiene, bygge gode veier, lage gode og billige varer,
kringkaste godt stoff, utdanne flinke læger og bygge gode
syke-huser, bruke vaksine mot difterit og hvalpesyke, — og alt
dette bygger på årsaksloven. Men allikevel tør vi ikke slippe
de magiske midler helt, tør ikke ubetinget stole på at vår
vestlige vei gjennem forskningen fører til fremskritt. Forskning
forutsetter én vesentlig ting: Motet og viljen til å erkjenne.
En ting er ikke å vite, noe helt annet ikke å ville vite. Det
er dette mot og denne vilje til å erkjenne, til å ville vite, vi
mangler når vi fortsetter på den vestlige vei, uten likesom fullt
ut å ha bestemt oss for den.
Denne dobbelthet, denne dualismen er det kanskje som
fremfor noe annet hindrer oss i å vinne frem til større
fremskritt enn dem vi faktisk gjør. Det er bare Sovjet-Samveldets
myndigheter som helt ut har tordet treffe sitt valg klart og
udelt, og det har vært dets største styrke i den kamp det fører
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
