Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Forskning og fremskritt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
204
DE SÅKALTE AUTORITETER
ere virkningsgrad. Men samfundets kraftlin jefelt er idag mere
uberegnelig enn noensinne, vi har ikke pà noen måte lært oss
til å behandle det, og gjør ustanselig feil og misgrep. Vi tror
det vi helst vil tro og innretter oss derefter, istedenfor å ville
erkjenne og gå vestens vei mot fremskrittet gjennem forskningen.
Den samme Alexis Carrels bok er forøvrig et pussig
eksempel på riktigheten av en påstand han selv fremsetter
angående de fleste videnskapsmenns og forskeres manglende
evne til å se ut over sin egen forsknings begrensede verden.
José Ortega sier det ennå skarpere i sin bok om «Massenes
oprør»: En hel del av våre forskere og videnskapsmenn er
av utpreget massemenneske-mentalitet, de savner elitens ånd.
Og hvem kan undre sig over det? Den moderne
spesialfor-sker må, for i det hele tatt å kunne utrette noe, og komme
lenger enn dem som har tråkket op vei for ham, bore sig inn
i et huil hvor han ingenting ser uten det han er nødt til å se.
Når han kommer ut av hullet og agerer profet, gjør han sig
meget ofte latterlig, og sprer de leieste villfarelser så meget
mer effektivt som han jo er «autoritet».
Flere forskere har vist evne til à kunne se ut over sin lille
spesialitet. Vi kan tenke pà en mann som professor Hansteen,
astronom og geofysiker, og et av de få navn vi hadde med
internasjonal berømmelse. Denne mann tok sig av en mengde
ting som efter nutidens begreper lå langt utenfor hans embede
eller endog kompetanse. Eller tenk pà Ole Jacob Broch, han
som endte som direktør for det internasjonale màleinstitutt i
Sëvres, men som tok sig av alt mulig i Norge, like fra
regnebøkene i folkeskolen til assuranseselskaper og vår
utenrikspolitikk. Eller, for å ta det mest frapperende eksempel: Fridtjof
Nansen, hvis forskning bragte ham op i rekken av verdens
første videnskapsmenn, hvis spesiale var oseanografien, men
som helt frigjorde sig fra det spesielle og blev en av verdens
ledere mot fremskrittet pà det internasjonale samarbeides
område. Han hadde forskerens innstilling og visste hvor han
vilde, men han innså at han hadde viktigere opgaver å løse i
verden enn å drive spesialforskning. — Sammenlign slike menn
med dem som sitter på sitt laboratorium og arbeider med sin
lille opgave. Disse spesialister må holde sig til sitt lille felt
skal de kunne komme noen vei, og de får gjøre det. Men la
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
