Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Forskning og fremskritt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
2O6 hvordan er det med sjelen?
det med sjelen? Hvad kommer det av at så. mange
intellektuelle, fortrinsvis ingeniører, idag søker bort fra vestens vei
gjennem oxfordbevegelse og andre porter som ikke har noe
med forskning å gjøre? Hvad kommer tomheten og
utilfreds-heten av hos dem som har det materielt godt, som får kjøre
bil av hjertens lyst, som har villa med alle de siste
forbedringer, som overhodet kan nyte godt av alle de ting forskningen
har funnet på for å gjøre oss livet lyst, lett og behagelig?
Svaret på dette spørsmål vil være helt på det rene for dem
som ikke tror helt ut på vestens vei til fremskritt, men prøver
å gå begge veier samtidig, som tjener Gud og Mammon, som
nok vil ha det bra og bruke forskningens resultater, men
også kunne døive sin angst ved å flykte inn i det irrasjonelle,
deltar i spiritistiske seanser eller i kombinert week-end og
house-party. Spørsmålet eksisterer ikke for den som har valgt østens
vei helt og holdent, for den som har forsaket verden, og bare
tenker på sin sjels frelse, enten den nå har Nirvana eller den
evige salighet som mål. Men for den som bevisst og klart
har valgt vestens vei, stiller problemet sig noe anderledes.
Han må først ha på det rene hvad det betyr å «ta skade
på sin sjel», han kan ikke nøie sig med et billedlig og svevende
uttrykk som dette. Han må analysere ulykkesfølelsen. Den
synes i det vesentlige å bestå i en motsetning mellem det liv
vår civilisasjon kan by på og mer eller mindre uklare lengsler
efter noe annet, et liv i harmoni med arbeidet og omgivelsene,
en harmoni som så mange, selv de best stillede, dypt savner. Hvor
meget av denne ulykkesfølelse skriver sig fra at vi er kommet
inn i en verden vi ikke er skapt til, men må tilpasses for?
Hvor meget kommer av feilaktig opdragelse til det liv vi må
innrette oss på? Hvor meget kommer av at vi ikke har mot
til å ville erkjenne? Og — når alle ulykkesfølelsens faktorer
mest mulig er bragt på det rene — biir problemet: Hvordan
kan vi rette på alt dette, ikke bare for vårt personlige
vedkommende, men for samfundet, for menneskeheten.
Her åpner det sig i sannhet veldige områder for
forskningen som næsten ikke er betrådt. Mange vil si at dette er
områder som vi må la ligge fordi de undrar sig forskningen,
her fører ikke vestens vei lenger frem, her må vi forlate
forskningens plan og begi oss inn i det transendentale. Her nytter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
