Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mennesket og krigsmaskinen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
EN VELDEDIG HERRE
227
det som var «passende». Hans første kup var å selge en
(ubrukbar) undervannsbåt til sitt fedreland Hellas, og derefter
gjøre det klart for tyrkerne, arvefienden, at nå måtte de minst
ha to.
Vickers solgte maskingeværer til boerne like før krigen mot
England brøt ut, og under den russisk-japanske krig, allslags
krigsmateriell til begge parter. Firmaet blev sammensluttet
med Armstromg Whitworth Co. og da kapprustningene foran
verdenskrigen tok sin begynnelse i 1908, stod det ypperlig
rustet til å nyte fruktene av forsvarsagitasjonen. I sikker
for-utanelse om hvad som vilde komme, utvidet selskapet sin
aksjekapital fra 67 millioner kr. til 101 millioner året før
verdenskrigen brøt ut. Med Basil Zaharof som ledende ånd, har
Vickers kanskje overgått alle andre rustningsfirmaer i kynisk
krigsspekulasjon, men har i høiere grad enn noe annet seiskap
i bransjen forstått å bevare en dydsiret fasade i hjemlandet,
man finner Englands fineste navn i direksjonen, og biskopper
blandt aksjonærene. «Med Guds hjelp», uttalte
generaldirektøren på et direksjonsmøte, «vil det nå gå fremover med
bestillingene».
Basil Zaharoff var den virkelige leder, men han hadde
også andre store interesser. Allerede ved verdenskrigens
utbrudd kontrollerte han en Iransk torpedofabrikk med tyske og
østerrikske aksjonærer, og russiske fabrikker hvor han delte
ledelsen med Krupp og et annet tysk koncern: Loewe. Han
var dessuten stor aksjonær i Krupp og Skoda verkene. Det er
derfor fullt ut forståelig at han, som Lloyd Georges rådgiver,
bestemt hevdet at verdenskrigen måtte fortsettes to tbe bitter end,
da det i 1917 var utsikt til en fred. Enden var ikke så bitter
for ham akkurat, han hadde ikke tall på de millioner han da
hadde tjent på det europeiske fellesslakteri. Riktignok satte
han overstyr en del av formuen på en feilslagen krig han
finansierte mellem Tyrkia og Hellas, men så tjente han desto
bedre på de andre. Han eide mesteparten av Spillebanken i
Monte Carlo og hadde meget store interesser i Anglo Persian
Oil Company. Han avanserte pent gjennem æreslegionens
grader inntil han fikk storkorset, en ære som ellers bare biir
statsoverhoder til del, og han blev ophøiet i den engelske
adelstand i 1921. Naturligvis gav han store summer til veldedighet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
