Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mennesket og krigsmaskinen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UBEHAGELIGE NASJONALE MINORITETER 233
tilhengere prøver på å innbille menneskeheten. Kan det i
lengden la sig gjøre?
Takket være en overdreven nasjonalisme, som igjen er
resultatet av en feilaktig folkeopdragelse, vil f. eks. en nasjonal
minoritet sette verdensfreden i fare for å få opfylt sitt ønske
om å komme tilbake til moderlandet. Dette er et ønske som
naturligvis helst skulde efterkommes, men lykkes det ikke, er
det ingen grunn til å ta livet av ti, tyve eller tredve millioner
andre mennesker for den saks skyld. Vi har i sin tid mistet
en del norsk land til Sverige, men er det — alvorlig talt —
noe menneske som er lykkelig eller ulykkelig av den grunn?
Herr Leser: Et spørsmål: Hvad vilde De gjøre om en
fremmed makt, £ eks. Tyskland, vilde erobre Norge?
Jeg: Hvis Tyskland gjorde sig skyldig i denne kolossale
dumhet, å trekke en meget misnøid nasjonal minoritet på tre
millioner inn i sitt statssamfund, vilde jeg personlig regne det
som en ubehagelighet. Med det nuværende regime i Tyskland
ønsker jeg ikke å være tysker, men jeg vil da heller finne mig
i det, enn å bli pint ihjel i en forøvrig ganske håpløs krig.
At Tyskland vilde ha gjort noe det kom til å angre på, er en
annen sak. Undertrykte nasjonale minoriteter er noe av det
ubehageligste et land kan trekkes med.
Fru. Leser: Skam Dem! De vil altså ikke forsvare Deres
hjem, Deres hustru og Deres barn?
Jeg: Jeg vil gjøre alt hvad jeg kan for å slippe å se mitt
hjem brent og mine kjære — mig selv inkludert — pint ihjel.
Men at jeg kan opnå det ved å stille mig i køen til
slakter-benken, kan jeg ikke innse. Jeg vil helst være aktiv i min
kamp for freden. Den eneste krig jeg kunde tenke mig å delta
frivillig i, måtte være den som føres for å forsvare
menneskelighet mot tvangsmekanisering, folkefrihet mot undertrykkere,
slik som vi har sett den i Spania siden juli ig36. Krigen mot
krigen, ikke som fiffig slagord, men som hellig realitet.
Fred er noe vi alle vil ha, ikke bare høre politikerne holde
taler om. Freden må erobres, vi har den ikke så lenge
krigsmaskinen står der ferdig til å gå til forsvar på oss. Vi må
komme krigsmaskinen tillivs innenfra, ved å frata menneskene
troen på den, da ophører den å eksistere, som alle guder har
ophørt å eksistere når troen på dem er borte. Idag ruver
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
