Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Bygge og binde Norge sammen til ett land og ett folk - 1933 - De nye internasjonale veisignaler og varselskilter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
20 Nr. 1 — 1933
MOTORTIDENDE
1. januarnummer.
MOTORTIDENDE
Norges Automobil-Forbunds
medlemsblad
Utkommer 2 ganger månedlig
Utgitt av
Oslo Presse-Ekspedisjon
Redigert av
Audun H. Telnæs
NELL
1.—15. januar 1933
Redaksjonen er åpen
kl. 10—14 og lørdage kl. 10—13
Tollbodgaten 40 IV, Oslo
Telefon 21462
KN SRORETLKSTSENLSN EN
BYGGE OG BINDE NORGE
SAMMEN TIL ETT LAND
OG ETT FOLK
Det initiativ som Norges Auto-
mobil-Forbund legger for dagen ved
å sammenkalle til et stort og repre-
sentativt møte, hvis opgave det er
å sette den rette fart i bygningen
av riksveien til Nord-Norge, er i sig
selv et avgjort bevis for at dette
Forbund kjenner sin plikt og for-
står dagens og fremtidens krav.
Det å ta op arbeidet for å binde
land og folk sammen med gode veier
er en så vakker opgave at om ikke
Norges Automobil-Forbund klarte
annet enn å bidra til virkeliggjørel-
sen av denne gamle norske kongs-
tanke, så måtte det erkjennes av
alle samfundstenkende at Forbun-
dets virksomhet er helt berettiget i
vårt samfundsliv.
Men Norges Automobil-Forbunds
nevnte tiltak er mer enn en vakker
opgave. Det er også en praktisk
innsats av den største økonomiske
rekkevidde.
Vårt lands muligheter som turist-
land har vært kjent i generasjoner,
men det skal vise sig mer og mer
at det er automobilen som skal føre
norsk turisttrafikk høit op i rekken
blandt vårt lands store inntekts-
kilder, hvis vi forstår å anstrenge
oss mest mulig for å skaffe et norsk
veinett som tilfredsstiller veikravene
og turistkravene.
Og her er vi i arbeidet for riks-
veien til Nord-Norge i det lykkelige
tilfelle å kunne tilgodese begge de
nevnte krav. En ubrutt veilinje fra
Oslo til Kirkenes vil binde store de-
ler av vårt land, som nu er vei-skilt,
sammen til et hele, som vinner
styrke på mer enn en måte, og
denne riksvei får i tillegg uvurder-
lig betydning som turistvei. Vi kjen-
ner jo alle til hvilken verdi — turist-
messig sett — Midnattsolen har for
vårt land, og man skal ikke ha over-
mål av fantasi for å kunne tenke
sig hvad det vil bety for landets
økonomi at hele det bilende Furopa
vil kunne sette kursen for Midnatt-
solen. Det er sikkert ikke for meget
sagt at der engang rundt omkring
i Europa vil kunne reklameres med:
Kjøp en bil og se Midnattsolen.
Norges Automobil-Forbund har
på alle hold fått tilslutning til sitt
store møte for riksveien og Forbun-
det vil sikkert i fremtiden få det
norske folks takk fordi denne store
automobilorganisasjon kjenner også
sine samfundsmessige opgaver og
har mot og initiativ nok til å sette
noe inn på å løse disse store op-
gaver.
ke
1933
Det er ikke videre lystelig for de
norske bilister å lese om at regje-
ringen står i begrep med å foreslå
bensinavgiften øket med 2 øre —
fra 8 til 10 øre pr. liter — og gummi-
avgiften med 1 krone — fra 3 kr.
til 4 kr. pr. kilo. Den «midlertidige»
økning av 1932 fra 6 til 8 øre pr.
liter for bensin og forhøielsen av
gummiavgiften til 3 kroner pr. kilo
synes ikke alene å tape sin «mid-
lertidige» glans, men der får dess-
uten den fremtidige bismak som
ikke kan bekomme bilistene vel.
Automobilen er nemlig ophørt med
å være en luksusgjenstand. Den er
blitt ikke alene et ualmindelig nyttig
befordringsmiddel, men også et
trafikkmiddel som vårt samfund
idag meget vanskelig kan klare sig
foruten.
Det eneste lyspunkt ved de nevnte
regjeringsforslag er, som man ser
av statsråd Langelands utta-
lelse til Motortidende idag, hans op-
lysning om at avgiftsinntekten i sin
helbet skal komme vårt veivesen
tilgode. Denne forandring i den
«midlertidige» lov er av den aller-
største betydning, ikke minst for
norsk automobilisme, og Norges
Automobil-Forbund vil sikkert føle
tilfredshet ved at lovgivningsmyn-
dighetene her har fulgt det syn som
alltid har vært Forbundets i av-
giftsspørsmålene.
En annen, men ikke mindre ve-
sentlig side ved denne sak, er om
ikke norsk automobilisme nu har
nådd grensen av sin ydeevne.
Det er Motortidendes opfatning at
så er tilfelle.
Det er nok så at den nye for-
høielse ikke vil klare å drive
transportmidlet automobilen bort
fra våre veier, men like sikkert er
at en urimelig =avgiftspolitikk vil
svarende fremkomstmiddel,
stagnere utviklingen av det for tiden
mest praktiske og mest regnings-
som er
henvist til å bruke bensin og
gummi.
Og i denne stagnasjon ligger
faren — direkte og indirekte — for
statskassen. For selv for denne gjel-
der det gamle ord om at der hvor
intet er, er selv keiserens rett for-
tapt.
Et bilfattig land i vår moderne tid
vil si det samme som et fattig land
— et land som er satt utenfor kon-
kurransen og i et sådant land har
ikke statskassen det godt.
ar jer
De nye internasjonale vei-
signaler og varselskilter
Gjennem mange år har arbeidet
vært drevet for ensartede trafikk-
signaler langs veiene, ensartede var-
selskilter og veivisere. Utallige er de
diskusjoner som er ført om dette
spørsmål på internasjonale og
nordiske møter og kongresser.
Ifølge Meddelelser fra Veidirek-
tøren fastsatte den første interna-
sjonale overenskomst av 1909 ens-
artede varselskilter, runde. Den
neste internasjonale overenskomst
av 1926, nylig trådt i kraft, gikk
over til triangelformen for disse
faresignaler, en form som hadde
vunnet stadig større innpass.
Ved siden av pågikk hele tiden ar-
beidet for å samle alle de andre
uensartede trafikksignaler inn un-
der ensartede former. Forslag blev
utarbeidet av både den ene og den
annen association eller =autoritet.
Saken var langt på vei da Nasjo-
nenes Forbund endelig tok den op
på en europeisk veitrafikkkonfaran-
se i Genf 16.—30. mars 1931.
Der enedes man om det på side
12—13 gjengitte forslag, som på
veisignalenes område supplerer de
før fastsatte varselskilter, således at
det er bedre håp om nu å nå frem
til enhet på hele området.
I Sverige er nylig gitt en kgl. for-
ordning om veivisere og veiskilter,
vesentlig bygget på den nye over-
enskomst, og Danmarks represen-
tant var blandt dem som allerede på
konferansen i Genf underskrev over-
enskomsten.
De viktigste forpliktelser som de
land som tiltrer overenskomsten på-
tar sig, er i korthet følgende:
1. De nye veiskilter som opsettes,
skal være overensstemmende med de
i overenskomsten fastsatte normer.
2. Eksisterende veiskilter som av-
viker fra de i overenskomsten fast-
satte, skal ombyttes med sådanne
i løpet av 5 år, regnet fra det tids-
punkt overenskomsten trer i kraft
for vedkommende land.
3. Veiskilter som ligner dem som
omfattes av overenskomsten, men
som har en annen betydning, skal
utskiftes straks.
4. Skilter og inskripsjoner som
kan forveksles med de vedtatte
(reklameskilter o. 1.), skal søkes
hindret anbragt på eller i nærheten
av offentlig vei.
Forts. side 24.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
