Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De nye internasjonale veisignaler og varselskilter - Staten tar en stor skive av automobilgummien - Citroën «fornorsker» sin utmerkede vogn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
24 Nr. 1-— 1953
MOTORTIDENDE
Når der fra mnorsk side søkes
høiere tollbeskyttelse for om mulig
å oparbeide en automobilgummi-
industri, så forekommer det branche-
folk å være noe av en halsløs gjer-
ning sett fra publikums side, idet
det jo blir publikum som må be-
stride de økede omkostninger.
Automobilgummi-Importørenes for-
ening blev stiftet i 1915 og har, som
det sig hør og bør god gummi, hatt
sine ups and downs siden den tid.
Foreningen blev rekonstruert i 1923
og må nu sies å arbeide relativt
godt.
Når De spør mig om vår sam-
menslutning har karakter av en
prissammenslutning, så vil jeg bare
henvise til at det er ikke importø-
rene som fastsetter prisene, men
fabrikkene,
Fabrikkene leverer også varene
vesentlig i konsignasjon, hvilket er
en fordel sett med norske øine, idet
vi derved ikke behøver å binde særlig
store kapitaler for å skaffe oss en
absolutt nødvendighetsartikkel. Vårt
marked karakteriseres derved også
som for lite til å kunne bære f. eks.
egen produksjon.
De ledende, kjente merker er
medlemmer av vår forening, og vi
har også Askim Gummivarefabrikk
som medlem.
— Kan vi notere noe nytt på auto-
mobilgummimarkedet ?
— Vi har iår til Norge fått en
utvidet ballongring, et typisk lav-
trykksdekk, det såkalte kjempe-
dekk, som egner sig utmerket særlig
for mindre vogner, men selvfølgelig
er disse kjempedekk dyrere enn de
almindelige, og de er derfor ikke så
sterkt brukt for tiden.
Citroén «fornorsker» sin utmerkede vogn
Fra Citroéns norske
Det velkjente —automobilmerke
Citroéns norske avdeling, Norsk
Citroén A/S, Skøyen pr. Oslo, har i
lengere tid montert sine lastevog-
ner for det norske marked ved av-
delingens verksteder. Fra nyttår
går man igang med å montere Ci-
troén personbiler, som , altså av år-
gangen 1933 blir en så norsk vogn
som det under de forhåndenværen-
de forhold lar sig gjøre hos oss. Di-
samlerverksted.
rektør Vethe, som lar Motorti-
dende lancere denne gledelige ny-
het, forteller også at Citroéns vogn-
priser iår blir betydelig lavere, med
flotte store vogner i en prisklasse
som tidligere bare omfattet de bil-
ligste merker. Direktøren oplyser
videre at Norsk Citroén A/S nu inn-
tar en rekke fagarbeidere — en op-
lysning som er sjelden i tider som
de vi nu har.
DE NYE INTERNASJONALE
VEISIGNALER
OG VARSEILSSKILTER
Fortsatt fra side 20.
5. Overenskomsten kan først op-
sies 8 år fra det tidspunkt den trer
i kraft.
De i overenskomsten vedtatte wvei-
eller trafikksignaler er delt i tre
klasser:
I. Faresignaler: Triangelformet.
II. Signaler som gir påbud eller
forbud: Runde, og nye linjer.
III. Signaler som gir rettledning
eller oplysning: Rektangelformet.
I. Faresignaler. Her finner vi igjen
varselskiltene efter overenskomsten
av 1926, som vi har tiltrådt. Trian-
gelmerkene er imidlertid supplert
med et par nye, som skulde gjøre
serien mer fullkommen. Vi finner et
nytt triangel med en rett sort strek
midt i — for å betegne andre farer
enn de før fastsatte skilter. Og for
de land som har innført forkjørsels-
rett for hovedveiene, har man fått
det omvendte triangel med spissen
ned. Det settes på biveiene like før
disse krysser eller støter til hovedvei
for å varsle om forkjørselsretten for
den større trafikkåre som man nær-
mer sig.
II. Forbud og påbud. Disse runde
skilter er anderledes enn de vi hittil
har brukt hos oss. Men de er meget
lett forståelige, og mengden av de an-
dre skilter som hittil har vært i bruk
hos oss, er sikkert ikke så stor at
det nye system vil volde vanskelig-
heter eller koste for meget. Det er
heller ikke noe i veien for å forsyne
de skilter som trenger det, med en
kort forklarende påskrift. Men far-
vene og formen bør brukes, da
skiltenes betydning derved blir in-
ternasjonalt forstått.
Vi bør merke oss at rødt er farven
for forbud og fare, og et rødt rundt
skilt sier oss at noe er forbudt. Et
rødt triangel viser at der er fare.
Retningspiler ser vi hos oss — og
mange andre steder — anvendt
alene, uten noen blå rund skive som
bakgrunn, og det kan man visstnok
fortsette med, uten å støte an mot
overenskomsten.
III. Rettledning og oplysning.
Blandt disse skilter finner vi de som
betegner parkeringsplass. Det blir
en forandring, forhåpentlig til det
bedre.
Vi finner også skilt som anbefaler
forsiktig eller varsom kjøring. Det
kan brukes ved skoler og lignende,
men hvis man mener at en skole bør
varsles med faresignal, kan man
også bruke triangelskilt nr. 6.
I denne klasse finner vi også fir-
kantede tavler med navn på byer og
steder. Sådanne tavler, opsatt ved
byens eller stedets grense, blir
mer og mer brukt og er til stor
nytte. De skal innføres i Sverige. På
baksiden kan angis avstanden til
neste by eller sted i kjøreretningen.
Veiviserskiltene er også rektangu-
lære. Særlig når de brukes som
armer på en veiviserstolpe kan den
ene kortside formes som en spiss,
som viser retningen. I utlandet fin-
ner man jo meget ofte rektangulære
veiviserskilter med retningen angitt
ved en pil under navnet.
Enheten er gjennemført når det
gjelder skiltenes form. Om farvene
er enigheten ikke så stor. Her er
gitt adskillig spillerum, og friheteni
farvevalg er fastsatt i en særskilt
tilleggsnote til overenskomsten.
Alt i alt betegner overenskomsten
et stort fremskritt.
Det er ennu ikke truffet noen av-
gjørelse om hvorvidt Norge skal
slutte sig til overenskomsten, idet
dette bl. a. vil avhenge av hvordan
de lokale myndigheter, som tildels
skal bekoste skiltene, vil stille sig.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
