- Project Runeberg -  Naar katten er borte -. En feriehistorie om fire søstre og en del andre /
13

(1919) [MARC] Author: Elisabeth Kuylenstierna-Wenster Translator: Sara Helene Weedon
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

13

øieblik da hun skal synge. Saasnart inspektøren har
talt sig færdig, skal sangen begynde.

Den lille røde tungespids som saa nysgjerrig titter
frem i søsterens ansigt, er dog saa lattervækkende at
Birgit ikke blir alvorlig før hun staar paa den lille
platform, med noteheftet mellem sine skjælvende
fingre, og angsten drukner alle andre følelser og tanker.
Det første nummer gaar daarlig, og den gamle magre
musiklærerinde ser baade bedrøvet og skuffet ut. Hun
hadde glædet sig saa til dette, og saa blir det
ingenting. Birgit forstaar at frøken Berg er skamfuld, fordi
det ikke er gaat bedre, og med engang synes hun
ogsaa selv at hun maa si farvel til skolen i klare, sterke
toner. Aldrig mere skal hun synge herinde i den høie,
luftige sal, som hun har kjendt siden hun var en
ganske liten pike, som indbildte sig at alle saa paa hendes
første, nye salmebok i blankt sort futeral. Hun husker
ogsaa de frygtelige morgener da hun kom forsent og
stod utenfor den stængte dør. Og den morgen da hun
første gang var paa skolen igjen efter mors begravelse,
sortklædt og stille og sikker paa at hun aldrig kunde
bli glad igjen. Men skolen hadde sin egen helbredende
magt; først var det bestyrerindens inderlige omfavnelse
og siden kameraternes overvældende venlighet som
varmet hende, og det varte ikke længe, saa hadde
klassen faat igjen sin muntre Gita.

Hendes andet sangnummer blev en triumf baade
for lærerinden og hende selv. Klappingen vilde ikke
holde op, og da Birgit gik frem for at takke, straalte
hun saa av lykke at bare det var nok til at sætte
hænderne i bevægelse igjen.

Barbro hadde drat ind tungespidsen, og hadde
isteden lagt hele ansigtet i smilerynker, saa glad var hun

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 17:37:11 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/naarkatten/0015.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free