- Project Runeberg -  Naar katten er borte -. En feriehistorie om fire søstre og en del andre /
59

(1919) [MARC] Author: Elisabeth Kuylenstierna-Wenster Translator: Sara Helene Weedon
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

59

ved at kjende nogen som famlet ved hendes haandledd
og urarmbaandet. Hun reiste sig hurtig og satte i et
skrik ved synet av en liten sortsmusket fyr som bøiet
sig over hende, tydeligvis i den hensigt at ta hendes
guldur. Hurtig som lynet var hun paa benene og
uvilkaarlig ropte hun «Bengt, Bengt,» saa det gjaldet i
skogen.

Manden slåp hendes haand og saa næsten likesaa
forskræmt ut som hun selv, der han stod og stirret
omkring sig med dyptliggende, trætte øine. Hans magre
knoklede ansigt var rent utgravet som av sygdom eller
sult.

«Hysj,» ber han, «hysj lille frøken. Gi mig bare
godvillig klokken Deres, saa forsvinder jeg.» Han
strakte haanden ut igjen, halvt truende, halvt bedende,
og skjælvende av rædsel ropte Birgit en gang til: «Bengt.»

Manden hadde alt krøket fingrene om urarmbaandet,
men da en velvoksen, skulderbred cykkelrytter dukket
op, forsvandt han fort i skogen paa hurtige nøkne
føtter. Han hadde nok ikke lyst til at prøve styrke med
den nykomne, enten denne nu var «Bengt» eller nogen
anden. Han løp mellem enerbusker og smaakrat, mens
Birgit stod urørlig, kridhvit i ansigtet.

«Hvorfor ropte du paa mig, Gita?» spurte Bengt
overrasket, da han hoppet av cyklen. «Men hvad er
der iveien med dig? Besvimer du?» Birgit faldt
tilbake paa sin græsseng, aldeles utmattet, og Bengt la
sig paaknæ ved siden av hende. Han kysset hendes
bleke ansigt og hvisket med sin unge stemme uvante,
kjærlige ord. Det varte længe før hun selv kunde tale,
og endnu meget længere før benene vilde bære hende.

«Saa rart det var,» sa Bengt, «jeg blev i skogen
fordi jeg likesom følte det paa mig at du behøvet mig.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 17:37:11 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/naarkatten/0061.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free