- Project Runeberg -  Naturhistorisk Tidsskrift / Tredje Række niende Bind /
135

(1837-1884)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

135

bruges aldeles paa samme Maade. Det er denne Side af
Bugfinnens Udvikling, soin Krøyer har overseet eller i alt
Fald ikke omtalt, uagtet den er lige saa væsentlig som den,
han fremhæver. Symphysen af Nøglebenene og de to
»Siddepuder« danne tre, af Beenbygningen tilstrækkeligt understøttede
Punkter, der frembyde den sikkreste og bekvemmeste
Hvile-flade for Fisken.

Paa anden Maade er_ Bugfinuen hos Cottus og Agonus
indrettet til Livet paa Bunden. Disse Fiskes
Svømme-dygtighed er indskrænket, og de smaa Bugfinner ere rykkede
ind paa Bugfladen, isser hos Agonus. Under Hvilen ere
Finnerne udstrakte lodret, fra Bugfladen nedad imod Bunden,
og Kroppen staaer paa dem som paa to korte Been.
Finnen selv er altsaa her uddannet til Hvileredskab, et
Øiemed, hvorefter den ydre og indre Bygning udelukkende er
afpasset. Finnehuden er meget tyk og slutter tæt omkring
Straalerne, saa at disse ikke kunne spredes fra hverandre,
men hele Finnen danner et smalt, trindt Legeme, der mere
ligner et rudimentært Been end en Finne (jfr. Krøyer, op.
cit., p. 127 og 152). Da Finnen ikke er beregnet paa at
udspiles, behøve de enkelte Straaler ikke at være udklovede
i saa mange Grene som den normale Bugfinnes Straaler, ja,
deres Antal kan endog reduceres, naar blot de tilbageblivende
Straaler gjøres stærke nok. Denne Reduction i Antallet
finder Sted saaledes, at der kun bliver fire tilbage hos Cottus,
tre hos Agonus, men paa samme Tid blive de bløde Straaler
meget kraftige ved Roden, og deres Top kun kløvet een
Gang i det Høieste, men dog sammensat af Ledstykker. De
ere derfor vel ikke saa bøielige som andre Fiskes
Finne-straaler, men den Bøielighed, der er ladt tilbage, er
tilstrækkelig til at afbøde Stødet, naar Fisken tørner mod
Grunden, og tillader Finnen at lempe sin Spids noget efter
Bundens Form, hvorved Fisken faaer et sikkrere Fodfæste.
Fiskens Form trænger ligefrem til denne Uddannelse af Finnen,
thi baade Cottus og Agonus have i Forhold til deres Krop et
overordentlig stort og tungt Hoved, der, ved at synke ned

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 17:59:13 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nahitids/r3b9/0143.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free