- Project Runeberg -  Norsk namneverk /
21

(1927) [MARC] Author: Gustav Indrebø
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

vaart «dansk-norske Qvæg» laag inne i haugen, væl
forvara?»[1]

Tilstoda ikring 1814 var daa soleis: Fullt av namn
hadde vorte forvende ved mistyding og slarv. Ein
fortyska ortografi skjemde framleides ikkje so lite. Namni
— dei som hadde fenge skriftform — var fordanska
jamtyver. Sume hadde alt ein etter maaten lang dansk
skrifttradisjon, det var serskilt gardsnamn og bygdenamn og
nokre bynamn; ved andre var den danske tradisjonen
stuttare, sume var heilt nyleg avnorska. Avnorskingi skreid
fram likso hegdelaust som fyrr.

Fordanskingi var det som hadde mest aa segja. Imot
den hadde alt hitt mindre paa seg. For um det var tjukt
av namn som dei hadde mistydt og slarveskrive burt i
meiningsløysa, vart det like vel ein mindre slump av alle
namni under eitt. Og fortyskingi — i dei namn som ho
synte seg — gjekk berre paa det ytre, paa stavemaaten.
Ho hadde ikkje fenge makt yver sjølve namni, korkje
yver stomnen eller endingane.[2] Fordanskingi derimot gjekk
tvert igjenom namneverket — alt som skrive var; ho hadde
skapt namni spraakleg um. Ho er det som gjev karakter
til den uskipnaden det norske namneverket var kome ut i.

Sernorske former er undantak som ein lyt leita etter
millom det unorske. Dei er nedsette til
provincialisma
r. Dei hev alle karaktermerke som høyrer til soleis:
dei stikk seg fram paa slump; dei kjem av faakunne og
vanvare og hjelpeløyse, og dei stend ringt i miliøet. Og
folket sjølv hadde lært seg til aa sjaa paa dei norske
skrivemaatane som noko ringare, som provincialismar, og paa det
danske som «rett». Det var med namni som med maalet
elles soleis.[3]


[1] Meint lyt vera ein gard i Fjære i Austagder. Etter NG VIII, s. 124
er uttala Kvikksau d. e. Kvikshaug. Skrivemaaten Qvægshøi
(Qvægshøy 1723. Quegshøie 1670) er like fullt eit godt døme paa reint
mislukka fordansking.
[2] Jfr. like vel um bynamnet Bergen i siste bolken.
[3] Sernorske ord elles sette nordmenn nettupp merket «provincielt»
paa. Ein mann skreiv ei bokmelding i ei norsk avise i 1842, altso
mykje lenger ut i hundradaaret. Det var um ei lærebok i geografi.
Bokmeisteren hadde nytta m. a. ordet «aasdrag». Meldaren
protestera; ordet var «selvgjort eller provincielt». Det var eit ord som
«vel kan være betegnende, men til hvis udbredelse en skolebog ei
bør benyttes» («Morgenbladet» 1842 nr. 90).

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:05 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/namneverk/0021.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free