Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fra guttedagene - Far og mor. — Barneår
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
12
Da sakfører Nansen giftet sig med henne, flyttet han til hennes
eiendom Store Frøen i Vestre Aker, 3 km. nord for Oslo.
Store Frøen var en riktig landsens gård, med hester og kuer og
griser og høner, skibakker rundt omkring og Frognerelva like ved,
dengang en frisk ørretelv, med stryk og hemmelighetsfulle kulper.
Gildere hjem og tumleplass kunde ingen ønske sig.
Og vakkert lå gården, med den frodige Akersdalen nedover mot
byen og fjorden, og det gildeste av alt, veldige skogen, Nordmarka,
like bakenfor. At Nansen*guttene blev pionerer for friluftsliv i
skog og fjell, kan de takke Nordmarka for. Og Oslo-ungdommen
av idag kan også takke Nordmarka for at den nogenlunde svarer til
det ry den har fått, som en kjekk og frisk idrettsungdom.
Ta op til et av innløpene til Nordmarka, ved Frognerseteren,
en skisøndag. Tusener på ski, kvinner, menn, barn og grå veteraner,
innover Nordmarka. Heng med en tropp av langfarere, og du skal
få legge et stygt tall av skogsmil bak før du ved kveld igjen er her
og tar siste rasten i skihallen.
Mens du gjør ende på nisteresten i ryggsekken, så se dig litt
omkring på ungdommen her! Han der oppe i de,t store billedet på
bjelkeveggen, den slanke, høie idrettsmannen, som ser utover viddene,
— Fridtjof Nansen, synes han er i godt selskap her. Skiungdommen
har nok sett det billedet der så ofte at de knapt sanser det lenger;
de trenger det heller ikke, for den mannen der er i slekt efter slekt
med i underbevisstheten, med i det billede av Nordmarka som uke*
dagene igjennem der nede i tåkebyen lever og skinner, minner og
drar; — ikke med Nansens ensomme skispor, der er blitt flere av dem,
ditt og mitt og manges, i løipenes land.
Ennu i Nansens opvekstår var Nordmarka et jomfruelig land,
en villmark som byfolk flest ikke hadde nogen befatning med.
Nogen få hadde pr. bok fulgt Asbjørnsen «En nat i Nordmarken»
og på «Tiurleik i Holleia». Nogen enkelte nøide sig ikke med boklig
surrogat, blandt dem har vi pionerene for friluftslivet. Kristiania*
gutten Peter Christen Asbjørnsen var en slik. Nordmarknaturen la
han som den friske ramme om de huldre* og folkeeventyr han fortalte.
I Nordmarka streifet Bernhard Herre tungsindig omkring med
sin passive børse, i sine skisser «En Jægers erindringer» utløser han
sin melankoli og sin naturkjærlighet i malende skildringer av den
samme natur.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
