Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I idrettens skole - Gutten blir mann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
26
siktighet. Og han forstod også å lære hos eldre kloke venner. En*
gang på jakt med senere oberst Gregersen, de hadde hatt en særlig
anstrengende dag og ventet på maten, — fant Nansen på hvor mange
ganger han kunde huke sig ned og strekke sig op på ett ben. Det
blev 17 ganger. Da sa Gregersen tørt: «Nu synes jeg Deres for*
fengelighet som sportsmann kunde være tilfredsstillet, og nu kunde
De finne på noget nyttigere.» De ordene gjorde et dypt inntrykk
på Nansen.
Den unge Nansen trengte dette varsko, og ved leiligheter
har han latt det gå videre til andre, både i skrift og tale.
På et møte i Pedagogisk Samfund i Oslo i 1900 sa han bl. a.:
«Idretten har mistet en del av sitt verd ved at kappestriden er blitt
så altfor dominerende ; dermed er den omdannet til sport, og alt det
som heter sport og rekorder er ikke av det gode. Istedetfor å skape
sunde og uavhengige menn, avler sporten forfengelighet. Idrettens
opgave skulde jo være å utdanne og styrke legeme og sjel, samtidig
med at den fører oss ut i naturen. Men mange av våre sportsmenn
er jo blitt muskelmaskiner, veddeløpshester som på store stevner
strever med å slå rekorder og nå den ene nogen meter foran den
annen.»
Friluftslivet talte Nansen om i Den norske Turistforening
for skoleungdommen i juni 1921, referert i årboken 1922.
I sin ungdom kunde han i Nordmarka finne sine egne spor igjen
fra 14 dager før. Nu er det anderledes, men i den utvikling idretten
har fått er ikke allting bra. Det glemmes for meget at idretten er
ikke et mål, men et middel. Målet er det gamle: en sund sjel ien
sund kropp.
Så er det en annen side, — selskapeligheten. Det er som en
ikke kan drive idrett uten i stort følge. Det må klubber og for*
eninger og stevner til og stadige sammenkomster i klubber og hytter.
Men en viktig side av idretten skulde nettop være å komme
bort fra de mange, bort fra det evindelige jaget, den forvirrende
larmen, — komme ut i naturen, ut i det store rum. Det står for
Nansen som det store ved friluftslivet.
I det larmende samfund får ungdommen aldri tid til å stanse
ansikt til ansikt med sig selv, ingen tid til å «lytte til stemmene».
Friluftslivet blir bare til en ny form for selskapelighet. Fornøielser
og adspredelser må vi ha, men det gjelder å velge med forstand det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
