Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - På Ishavet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
44
vær, da vet en der er varme hjertelaget under, traustere, mere offer*
villig kamerat finner en ikke, han gir skjorten av kroppen om du
trenger det og våger livet med lyst for dig, er du i nød.
Men kommer de i lag, kan villskapen ta makten, og da kan det
bære langt på villstrå; likevel leker humoren under, ferdig til å bryte
igjennem som en lysstråle gjennem stormskyene.
Å skilles fra Krefting var tungt. «Den staute kjekke karen, en
dyktig og uredd norsk sjømann og ishavsfarer, en god venn.»
Det var kanskje ikke den minste gevinst utav turen med «Viking»
vennskapet med, innflytelsen fra den prektige kaptein.1
Også Ishavet selv hadde han fått inn i sinnet, med hele drag*
ningsmakten av dets skjønnhet og villhet, av dets gåter og opgaver.
De 24 døgn langs Grønlands kyst, for de andre dødsgaten med
redselen fra alle de nedskrudde selfangere, for ham prosceniet foran
eventyrlandet. Tindene og jøklene som ingen menneskefot hadde
betrådt, lå og glitret der inne bak drivisen. «Om kvelden og natten
når solen under sin runde over himmelen berørte dem og satte luft
og skyer i brand bakom, fremhevet enn mer deres ville skjønnhet.»
Lengselen og lysten efter å utforske det mektige ukjente land
bak den ugjestmilde barriere av isstrømmer og skremmende jøkler
var alt ombord i «Viking» så sterk i ham at han vilde i land. Det
fikk han ikke lov til.
Men hans genius hadde vist ham landet
1 Fru Krefting skriver til F. N. i 1886 efter Kreftings død: «Av de få venner
han i den siste tid hadde igjen, var De den han holdt mest av.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
