Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I Bergen 1882–87
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I BERGEN 1882-87
så tre overganger å velge mellem, — over Gjeiteryggen ned til Aur*
land, den var for stutt, eller over Nygård til Eidfjord i Hardanger,
den var lenger, men ikke lang nok, og så var det over Vosseskavlen,
— det var B—9 mils overgang fra Gudbrandsgård i Hallingdal, den
var lengst, og lang nok på en stutt vinterdag for en ensom mann
og e’ bikkje.
Han tørnet ut 7*3 om morgenen, for vill, den seter han hadde
gjort regning på, var nedsnedd og ikke å finne; efter 18 timers
marsj grov han sig inn i en skavl, sov i 5Vs time, forsøkte så en
orienteringstur, men måneskinnet var farlig; grov sig ned igjen og
sov til dagen grydde — Han hadde ikke sovepose, ikke annet reserve*
plagg enn en ulltrøie og så bikkja, en irsk setter, og et lettsindig
minimum av mat. — Da han kl. 1 den næste natt dundret med ski*
staven på dørene til Fleischers hotell på Voss, lå der bak ham en
dryg marsj, med mange spennende stunder, utfor stupbratte heng,
svingende opfor avgrunnens kant, hengende i skistaven på kanten
av skavlen med fossen eller juvet under sig. Utholdenheten, ferdig*
heten, motet —, alt det som guttens og ungdomstidens idrett hadde
trenet op, fikk nu prøve sig og øve sig. Uten skiidretten og høi*
fjellet hadde vi ikke fått nogen Fridtjof Nansen og Roald Amundsen.
Nansen har selv beskrevet denne fjelltur i en artikkelrekke i
«Aftenposten» (mars 1884), og mangen gutt skar de artiklene ut og
gjemte dem. — De er nu i boken «Friluftsliv» (1916). I en efter*
skrift forteller han hvordan han 32 år senere gjentok (fra Finse)
turen over Hallingskeid og Vosseskavlen, og det var som før nevnt,
meningen at han vilde gjentatt turen i 1931, i sitt 70de år.
Nansen gjorde mange turer over viddene i Bergens*årene, alene
eller i følge med sin hund. Overnattet ute, med sovepose eller
oftest uten.
I 1884, på tilbaketur på eftersommeren fra øst til vest gikk han
gjennem Jotunheimen. Her overnattet han en natt i fjellet mellem
Uradalen og Vetti, Skagastøls*tindenes ville skjønnhet betok ham
sterkt.
I 1886 la han returen over Haukeli*fjellene. Øverst i Telemarken
etsteds blev han værfast på en gård i flere dager. Da været gav
sig, fulgte Knut og Marit med et stykke. Der de skiltes fra ham,
stod de lenge og vinket til ham. Det hadde vært en gild gjest.
Mange år efter den dag, da Nansen var minister i London,
4 — Fridtjof Nansens saga.
49
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
