Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I Bergen 1882–87
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
62
han kom hjem, var det selskap hos Holdts. Nansen lot som ingen*
ting, skiftet klær og deltok i selskapet. Da selskapet var gått, for*
talte han om sitt uhell, det viste sig at ankelen var stygt opsvulmet.
Men ingen hadde merket noget på ham. Som Gunlaug Ormstunga
i sagaen, han som ikke haltet så lenge begge ben var like lange.
I Holdts og frues harmoniske hjem, et hjem med et rikt ånds*
liv, og fylt av kjærlighet og godhet, blev Fridtjof Nansen som en
sønn i huset. Den unge mann som hadde vært uten mor siden han
var 16 år, fikk i fru Marie Holdt en moderlig veninde, som han
alltid omtalte med stor kjærlighet og takknemlighet.
Presten Holdt og Nansen var i mangt beslektede naturer. Holdt
var sterkt interessert i socialt hjelpearbeide, gikk flittig om blandt
syke og sorgfulle i menigheten, tiltaksrik og utrettelig for å gjøre
livet lettere og lysere for dem som var på livets skyggeside. Holdt
var i mange år prest for de spedalske, for disse ulykkelige viste han
en utrettelig omhu, de elsket ham som en far. Hans samaritan*
arbeide for de spedalske og for mange andre, har sikkert ikke latt
den unge Nansen überørt.
Hvordan kunde et så varmt vennskap opstå mellem to menn
med så forskjellig innstilling overfor religiøse spørsmål? Holdt var
ortodoks lutheraner. Deres venn, overlærer Hille, forklarer det så at
den høie idealitet og den sterkt utviklede altruisme som besjelet
begge i deres yrke, skjøv det religiøse spørsmål i bakgrunnen. Kjær*
lighetsbudet var for Holdt det centrale i kristendommen, og her fant
han noget beslektet hos Nansen, som han håpet vilde utvikle sig
sterkere og sterkere. Derfor gledet han sig så inderlig over Nansens
samaritangjerning overfor krigsfanger og flyktninger og hungerens ofre.
Ved Nansens død skrev Holdt i Norsk kirkeblad: «Det var
gode og lyse år vi levet sammen. Og det bånd som da blev knyttet
mellem oss, blev fastere og inderligere alt efter som tiden gikk. —
Fridtjof Nansen var en ren og ideell ungdom, og der var en arbeids*
lyst og arbeidsevne som det gledet mig å være vidne til, — og hvad
han kunde underkaste sig av savn og tåle uten klage, det fikk jeg
et par meget illustrerende eksempler på. Jeg måtte derfor si til ham
da han planla Grønlands*ferden : Hvis du får nogen menn til å følge
dig på denne ferd, så må du ikke regne med at du kan stille de
samme krav til dem som du stiller til dig selv. Som eksempel på
hvor nøisom han var, kan jeg anføre at vi i 1883 søkte å finne et
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
