Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I Bergen 1882–87 - Nansens videnskapelige arbeider i Bergens-årene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
66
Efter 16 år gjenså han nu stedet; «men ditt alveland, det fant
du ikke.» —
Nei, det var ikke der lenger, men i hans sinn levde det; Wel*
havens dikte og Kierulfs melodier, gjennem Evas røst, kunde kalle
det frem, hans ungdoms alveland på Bergens*kysten.
NANSENS VIDENSKAPELIGE ARBEIDER I BERGENS*ÅRENE
Nansens første større arbeide : Bidrag til myzostomenes
anatomi og histologi, — på 86 foliosider, med en mengde
tegninger utført av ham selv, utkom i 1885.
Myzostomene er en gruppe ormer som lever som parasitter på
visse stråledyr, og som på grunn av sin levemåte undergår merke*
lige forandringer.
En rekke betydelige forskere hadde arbeidet med disse vesener.
Nansen beriktiger og utvider sine forgjengeres resultater. Han legger
for dagen at han behersker til fullkommenhet sin tids beste tekniske
hjelpemidler, han lager sine preparater efter nyeste metoder, han tegner
utmerket og behersker alskens reproduksjonsteknikk. Han var rik
på selvstendig initiativ, energisk og utholdende, hadde en merkelig
evne til å se en saks kjerne og gå løs på den uten respekt for andre
autoriteter enn sannheten selv.
I 1886 legger han frem et nytt arbeide, studier over Det ce n*
trale nervesystems finere bygning.
Disse undersøkelser utstrekker han ikke bare til ormene, men også
til krepsdyr, bløtdyr og lavere hvirveldyr, — lancettfisken og slimålen.
Det var et område som ennu lå i mørke tross mange forskeres
arbeide. Jakten på nervelivets tråder og celler førte her inn i det
store ukjente. — Livets gjemte hemmelighet.
Nansen kaster sig over denne vanskelige og viktige opgave med
all sin energi til han stanses av at han med de hjelpemidler han har
ikke kan nå til veis ende. Han ser sig derfor om efter nye arbeids*
midler og utveier.
Han hører om italieneren Golgi, som har funnet nye metoder
til å klarlegge nerveceller og utløpere. De fleste histologer avdømte
det nye med üblid kritikk. Men Nansen tar avsted til Italia
(Pavia) for på stedet å sette sig inn i Golgis metoder. Disse an*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
