Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Grønlandsferden - Foran ferden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
72
folk skulde betale en så stor sum som 5 000 kroner for at en privat*
mann kunde gjøre en forlystelsestur til Grønland. Andre fant det
likefrem syndig å yde hjelp til selvmord. Atter andre moret sig med
vittighetsbladet i Bergen som averterte:
«OPVISNING!»
I juni måned f. k. gir konservator Nansen en opvisning i ski*
løp med lengdehopp på den indre Grønlandsis. Faste sitteplasser i
sprekkene. Returbillett spares.
Utenfor ungdommen og en del videnskapsmenn var det en alminde*
Hg opfatning at Nansens plan var galmanns gjerning.
Ekspedisjoner fra 5 land hadde forsøkt å entre innlandsisen fra
vestsiden. Deriblandt polareksperter som Peary og Nordenskiold.
Men alle måtte de snu. På østkysten vilde en vendereis være den
visse død. Dertil kom at mange sakkyndige, tidligere Grønlands*
farere som skulde kjenne forholdene, mente at på østkysten var selve
landgangen praktisk talt en umulighet.
Langs østkysten går en sterk strøm sørover som fører med sig
masse av grov gammel polaris. Der var tidligere gjort en, rekke for*
gjeves forsøk på å komme i land på den sydlige del av østkysten,
sør for 66de grad. Lengere nord er det lettere å komme inn, men
det lyktes først i 1883 for Nordenskiold å komme inn med et damp*
skib til Kapp Dan.
I 1777 kom hele hvalfangerflåten fast i isen ved østkysten, skib
efter skib blev brutt ned, 320 mann omkom, 155 drev på isflak sør*
over rundt Kapp Farvel og blev reddet.
I 1868 gjorde den tyske nordpolsekspedisjon under Koldeweg
samme reisen ; et av fartøiene «Hansa» kom fast, blev brukket ned
19. oktober, besetningen drev på isflak og blev reddet ved Kapp
Farvel 13. juni 1869.
I denne uhyggelige isstrøm drev Nansen i 1882 med «Viking»
i 24 døgn. Han kjente den, han visste at den for de andre hadde
vært umulig, men det var nettop det for andre umulige som var
bedriften i begge hans polarferder.
Januar 1888 fikk kollegiet meddelelse fra Kjøbenhavn, at etatsråd
Gamél skjenket de manglende 5 000 kroner. Gamél betalte dessuten
også overvintringen og tilbakereisen til Kjøbenhavn og opholdet der.
Da ferden var gjort, blev dette kritisert. Nansen skulde pent ha
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
