Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Grønlandsferden - Over Grønland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
78
var gått. Nordenskiold fremhever med rette som det største bevis på den
energi der var i disse menn, at de ikke tenkte engang på å søke det nærlig*
gende Fredriksdal og vente til næste år, men straks rodde nordover, det
var omkr. 50 mil op til Sermilikkfjorden, som de vilde prøve å nå op til.
Turen nordover igjen gikk langs med land, forbi fjordmunninger
og nes, snart langs bar kyst, snart var der utilgjengelig bre helt ned
til havet. Brekalver kom rekende, store isfjell, fantastisk vakre, men
lumske ; best det er kantrer et og setter sjøen i oprør, eller et istårn,
et nebb detter ned, nogen hundre tonn ad gangen; og kantrer så en
kalv, kantrer gjerne flere i sjøgangen, det er den verste dommedags*
larm, og midt i dommedagen to nøtteskall med mennesker i. Hvad
vil de også her i denne isjomfrudans? Lappene likte sig ikke. De
var ikke vant til slikt på Finnmarks*vidden.
Slite og ro, ikke et varmt mål, bare koldt vann og tørr kjeks og
tørt kjøtt. En kveld lander de på en holme, men fjorden lå jo blank
som et speil, derfor på’n igjen, ro mest mulig, sove minst mulig,
spise minst mulig og sjeldnest mulig. Men Nansen sa det var mat
nok, og det hjalp, sa Kristiansen. En annen natt på en holme så
liten at der ikke er plass til teltet, bare så vidt til de to posene.
Trangt nok, synes de fra Finnmarksviddene. Slite og ro, eller hale
båtene over isen lange stykker, klemme sig mellem gjenstridige flak,
lure sig mellem de lumske isjomfruene, som knaste årer og tolle*
pinner, eller flaket de stod på. Det hendte store ismasser rauste ned
nettop der de var for to minutter siden. «Underlig hendelse» noterer
Nansen da dette hendte for tredje gang.
Den 10. august om kvelden trakk de båtene på land for siste gang, ved
Umivikfjorden. Og Nansen kokte kaffe. Det annetvarme mål på tolv døgn#
Næste dag gikk Nansen og Sverdrup til fjells for å finne en
rute for opstigningen. Brefoten under de svære grønlandske skrid*
jøkler er styggelig opsprukken, sprukken på tvers av breens bevegelse.
Det var best åse sig for. De andre tok fatt på reparering og om*
pakning. Med truger, alpetau og isøks vasset og kløv de sig frem
det meste av et døgn, snebroene over sprekkene brast av og til.
men isøks og tau klarte det. 2 mil fra leiren i 900 m. høide snudde
de og tok en annen vei tilbake. Kl. 5 morgen var de nede.
Opgaven var løst. Ennu nogen dager med forberedelser, så
startet de den 16. august i kveldingen. Sneen var minst bløt
om natten. Havet der ute, for 4 uker siden så ufremkommelig
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
