Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Grønlandsferden - Grønland, istiden, Grønlandsferdens videnskapelige betydning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
92
Det vi nu vet om Grønland, skyldes mest de tallrike danske
ekspedisjoner, — men også svenske og norske, som har, særlig efter
Nansens tid, gjennemtrawlet kystlandet i vest, øst og nord.
Grønland er verdens største ø, 2Vs gang så stor som Norge og
Sverige, eller 2,14 millioner kv. km. Sydspissen ligger lenger syd
enn Oslo, og nordpå når det over den 81de breddegrad, eller 2500 km.,
største bredden er 1 200 km.
Det er fra havet langs sine kyster at Grønland får sitt værlag,
som Norge sitt, på samme breddegrad er det ene et polarland, det
annet ikke.
Det meste av landet ligger under et mektig skjold av en bre,
bare langs havet er en bar kystrand, for det meste bare nogen km.
bred, men sommesteds 100—150 km. Somme steder går innlands*
isen like i havet. Ute ved kysten er der mose, lav og starrgress,
inne i fjordene er der rikelig gress, i det sydlige kratt av dvergbjerk,
ener og pil. Der kan dyrkes kål, reddiker, gulerøtter, persille,
grønne erter, men korn blir ikke modent. Norske nybyggere førte
med sig sauer og kuer, men uten jevn forbindelse med utenverdenen
klarte de sig ikke, skjelettfunn viser degenerasjon. Bare de kan bestå
som kan nøie sig med den levemåte og de redskaper naturen der
har bestemt til dem. Det er de av nordmennene i gamle dager så
foraktede eskimoer som er menneskehetens ytterste forposter i polar*
naturen, og de vil klare sig så lenge de får lov å være i fred for
kulturens og civilisasjonens såkalte velsignelser. De for eskimoene
ansvarlige styrelser, både den danske og den kanadiske, forstår det
nu, og søker å isolere land og folk. Men sikkert for sent.
Får eskimoene være i fred, innenfor sitt primitive liv, er de likeså
lykkelige, og likeså glad i sitt land som deres herrer er i sitt. Grønland
har en mektig og skjønn natur, kystene er som Norges, sterkt innskåret
av fjorder og dekket av skjærgård, og kystfjellene er ofte enda mer
storslagne enn selv Norges kyst i Nordland og Tromsø, og inne i fjor*
dene forhøier elvene, fossene, skridjøklene landets skjønnhet, og
innenfor løfter sig innlandsisens mektige hvelv, der de dødes ånder
bor og danser i nordlysets flammer.
Ned gjennem alle daler presser innlandsisen sine masser frem,
ofte med fronter på flere mil, — 10 mil, og med en fart i døgnet
på over 30 meter. Våre breer, Folgefonnen, Jostedalsbreen og Svart*
isen blir ganske beskjedne ting i forhold til dem.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
