Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Grønlandsferden - Grønland, istiden, Grønlandsferdens videnskapelige betydning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
96
Det Nansen fant, var at isen
ligger som et sammenhengende
dekke fra kyst til kyst, uten oaser
eller isfrie strekninger, heller ingen
opstikkende fjelltopper. Disse —
nunatakkene — finnes bare i rand*
sonen. Det indre av snemarkene
hadde i Nansens rute en jevn
overflate, med jevn svak stigning
mot breens høiderygg som ligger
i nord*syd, omtrent efter landets
midtlinje. De senere ekspedisjo*
ner tvers over på forskjellige
breddegrader viser det samme
billede av breens form. Høide*
punktet i Nansens rute var 2716
meter. Innlandsisens overflate er
altså ingen kopi av underlaget.
Breens tykkelse er derfor meget
forskjellig. Over de dypeste dalene
må den være minst 2000 meter. 1
Efter ferden.
Isskillet behøver ikke å ligge der hvor vannskillet vilde ligge i det
isfrie land. Isens plastiske masse vil bli høiest der hvor motstanden mot
utglidningen er størst, og det vil i almindelighet si i midten av isdekket.
Hvordan er innlandsisen opstått? Som kulden øket, har smelt*
ningen ikke tilsvart snefallet. Vinden har feiet sneen ned av fjellene
og fylt dalene mer og mer, og til sist er de høieste topper forsvunnet.
Breen har vokset, inntil avgangen ved skridjøklenes kalving og smelte*
vannet bringer balanse overfor snefallet. Som en tykt seigtflytende
plastisk masse glir isen fra det indre ut mot kystene, med langsom
fart i det indre, men økende ut mot kantene, hvor somme skridjøkler
har en fart av over 30 meter i døgnet.
Utenfor disse iakttagelser av breens utbredelse og form og be*
vegelse, av isens og sneens art, er de øvrige videnskapelige iakttagel*
ser de meteorologiske observasjoner som kunde gjøres uten å hemme
ekspedisjonens fart.
Det var vesentlig Dietrichson som hadde det hverv. Om dette
Wegener fant med ekko*lodning 2700.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
