Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nansen som humanistisk forsker - Boken «Eskimoliv» 1890
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
OVER GRØNLAND
99
Og Knud Rasmussen peker på det utslag av den nansenske
grundighet, at han nøiet sig ikke med fra de danskes komfortable
hjem å se på eskimoenes liv, men han levet det med, som en eskimo.
Og han føiet til det like så karakteristiske: «Den kjærlighet til det
primitive naturliv som går igjennem hele boken, er da ikke, som så
ofte i litteraturen, et kunstig produkt av en livstrett skribent, men
den er et uttrykk for en mann hvis hjerte banker for det enkle liv
han selv er midt oppe i. « Med sin utrettelige inntrengen i
de forhold han vilde skildre, opnådde Nansen da ikke blott for alle
tider å vinne de grønlendere han skulde samarbeide med, men resul*
tåtet av hans arbeide blev også lysende mønstre ; således er «Til havs
i kajakk», til tross for alle moderne grønlandsforskere, den mest for*
stående og teknisk sett grundigste skildring av kunsten å ro i kajakk
der til dato er gitt, og Nansen*tegninger av kajakkens fangstred*
skaper og hele utrustning gjengis ennu den dag idag som de mest
fullkomne og instruktive reproduksjoner som eksisterer i litte*
råturen. Og det er dog over 40 år siden «Eskimoliv» blev skrevet».
«Eskimoliv» er ikke bare videnskap og kulturhistorie, den er
sprunget ut av en «rettferdighetsfølelse, oprørt til harme», «ut av et
brennende ønske om å brøle sannheten utover verden.»
I Helland*Hansens reviderte, beskårne utgave er «brølet» fra den
unge forfatters oprørte hjerte meget avdempet. Det er jo 40 år siden
boken blev skrevet, og både eskimoen og hans venn er blitt forandret.
— Men den som vil studere historiens Nansen som han var da han
levde i eskimoenes hytter og blev glad i dette primitive naturfolket,
og vilde verge det mot kulturfolkenes velsignelse, han tar «brølet»
med, selv om det skurrer i ørene.
Den barske veltalenhet han utfoldet i Folkeforbundet når det
gjaldt naturfolkene overfor mandatmaktenes «beskyttelse», var nok i
god samklang med det han tenkte og følte, når han satt i de lange,
mørke kvelder i de lave jordhytter hos eskimoene, stirrende inn i
tranlampens flamme.
«Det forekom mig da ofte at jeg kunde se disse seige natur*
mennesker skritt for skritt komme dragende vesterfra på sine hunde*
sleder, og i sine merkverdige skinnbåter langs de øde iskyster, jeg
så hvorledes de kjempet sig frem og litt efter litt utviklet sine sinn*
rike redskaper og sin overlegne fangedyktighet. Århundrer, ja tusener
gikk hen, slekt efter slekt bukket under i kampen, mens andre og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
