Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fram over Polhavet - Tidligere polarferder
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRAM OVER POLHAVET
119
.
Og de fant kyster og sund og øer ingen før visste om. På
30*årskrigens tid fant Baffin det land og den bukt som bærer hans
navn. Og han nådde Smiths Sund, innløpet til kanalen mellem Grøn*
lands nordkyst og Grinnells og Grants land.
Hudson fikk sitt navn på Hudsonbukten, hvor hans forræder*
ske mannskap satte ham og hans sønn og nogen trofaste matroser i
en båt og lot dem omkomme.
I nordostpassasjen har vi hollenderen Bare n t s (Barents hav).
Han måtte overvintre, den første overvintring i polferdenes historie.
I 10 måneder lå han fast ved Novaja Semlja og fikk prøve alle de
lidelser den arktiske natt var så rik på. Den næste vår kort efter,
opbruddet døde han på et isflak, liggende med kartet foran sig, med
gode råd til de gjenlevende kamerater.
Vi har dansken B e r in g, i Peter den stores tjeneste, med to store
ekspedisjoner langs Asias kyst, og ut gjennem det stredet som fikk
hans navn. Han drev av ut i Stillehavet, og døde efter svære lidelser,
efter forlis på en liten ø.
Efter Barents’, Hudsons og Baffins tid er der ikke mer interesse
for polarferder i handelens tjeneste. Der blir en lang pause på et
par hundre år. Den næste periode, i det 19de århundre, gjelder polar*
ferdene videnskapelig vinning og sportslig bedrift, det å nå selve polen,
plante sitt fedrelands flagg i selve jordaksen.
Vi har Parry’s berømte forsøk i 1827 med båter trukket på sleder,
til 81° 45’, en rekord som stod lenge. Den sydgående strøm stanset ham.
Under Nares’ ekspedisjon 1875-76 nådde Markham 83° 20’.
Under G r e e 1 y s*ekspedisjonen 1881—84 nådde Lockwood 83°
24’, den høieste breddegrad før Fridtjof Nansens.
Begge disse startet fra Smiths Sund. I havet mellem Grønland
og Spitsbergen, hvor Hudson i 1607 nådde 73°, nådde tyskeren
Kolde weg 1869—70 77°. Den sydgående isstrøm stanset ham.
Lettere fremkomst ved Spitsbergen, hvor den varme strøm utenfor
vestkysten går mot nord, det var her Parry gjorde sitt forsøk i 1827.
Lenger øst igjen mindre gunstig. Her var det den østerrik*ungarske eks*
pedisjon under Weyprecht og Payer 1872—74 gjorde sitt fremstøt
med sleder til 82°05’. Denne ekspedisjon opdagetFrantz Josefs Land.1
1 Efter nyere oplysninger er vestsiden av øgruppen opdaget av norske fangst*
menn fra Hammerfest, i 1865. De kalte landet Nordost*Spitsbergen eller Rønn*
bech Land.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
