Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fram over Polhavet - Med strømmen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
122
overvinner fullt ut efter fortje*
neste, og nærte den største respekt
og beundring for Nansens person.
Det var med disse ideer som
med de svenske fyrstikker som
«tanda endast mot lådans plan», —
planen i Fridtjof Nansens hjerne,
der tok de fyr, slo ut i handling,
blev polarforskningens to største
første*bedrifter.
I februar 1890 la Nansen frem
sin polplan i det norske geogra*
fiske selskap i Oslo. Han gav
først en oversikt over polarforsk*
ningens historie og sa så: — «Der*
som vi gir akt på de krefter i
naturen selv som her forefinnes,
og forsøker å arbeide med dem og
ikke mot dem, vil vi finne den
sikreste og letteste vei å komme
Tegning av Franz von Lenbach.
frem til polen på. Det nytter ikke som de foregående ekspedisjoner har
gjort, å arbeide mot strømmen ; vi får se om der ikke er en strøm som vi
kan arbeide med. Vektige grunner taler for at der er en sådan strøm.»
Disse la han frem. Foruten Jeannette*ekspedisjonens saker var der også
andre ting som måtte ha reist samme vei. Et kastetre som eskimoene
slynger ut sine fuglepiler med, men ganske ulikt de grønlandske, var
funnet av en eskimo og bragt til dr. Rink- Det viste sig å være av det
slag som eskimoene i Aljaska ved Beringstredet bruker. Et tredje bevis
er all den rekved som driver langs grønlandske kyster, og som er
noget av en livsbetingelse for eskimoene, denne rekveden viser sig å
stamme fra Sibir. Et fjerde bevis var mudder Nansen har samlet på
drivisen øst for Grønland. Undersøkelser har vist at dette og dets
innhold av livsrester også stammer fra Sibir, fra elvene der. Og strøm*
men måtte gå nordenfor Spitsbergen, altså over Polhavet, hvad han
sluttet også derav at Payer som gjorde sitt fremstøt mot polen nord for
Spitsbergen, støtte på sibirisk rekved som drev sydover ned fra Polhavet.
«På samme vis må også en ekspedisjon kunne føres den samme
vei», sluttet Nansen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
