Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fram over Polhavet - Driften
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
146
dette leven og vite at skuten er sterk — det var de som for lenge
siden var knust. Isen presses mot skibssiden der ute, flakene knekkes,
stabler sig op, tvinges ned under det tunge usårlige skrog, og vi
ligger som i en seng. Så begynner larmen å gi sig, skibet synker
ned i sitt gamle leie, og alt er stille som før.
Karene gad ikke lenger gå op for en skruings skyld. Det
var vel ikke noget annet enn isen som kunde ta skade, tenkte
de vel.
Skruingen optrer gjerne to ganger i døgnet, i forbindelse med
tidevannsbølger, særlig ved springflo og nymåne. I mellemtiden,
mellem ny* og fullmåne, liten eller ingen skruing. Tidevanns*
skruingene mest merkbare i Frams Iste høst og 3dje år, altså i
nærheten av det åpne hav. I det indre av Polarhavet er skruingen
mere uregelmessig, og skyldes vinden og isdrift. Er svære
ismasser i drift og møter hindringer i andre ismasser som er i drift
i motsatt retning, av vindforandring i fjernere strøk, må det opstå
sterkt press.
Bevegelsen i isen danner sprekker og råker, og disse går mer
eller mindre på tvers av bevegelsens retning. Under skruinger
klemmes iskantene langs disse råkene sammen, flakene skyves inn
under hverandre eller tårnes op i rygger — skrugarer — hvis hoved*
retning går på tvers av bevegelsen, og efter hvert som bevegelsen
skifter retning, blir hele isfeltet et innviklet nett av råker og skru*
garer, hvor fremkomsten med sleder og hunder kan bli besværlig.
Det fikk Nansen og Johansen rikelig erfare.
En slik skruing er unektelig et veldig skuespill. Man føler sig
ansikt til ansikt med jetter, og det er ikke under at fryktsomme
sjeler lar sig imponere og tror at alt må bøie sig, for når skruingen
begynner for alvor, da er det som det ikke fantes det punkt på jordens
overflate som ikke kunde rokkes, som ikke rister og bever. Først
en tordnende dur som av jordskjelv langt borte i det store øde;
så durer det på forskjellige kanter, kommer nærmere og nærmere,
naturens jetter er våknet til kamp. Isen sprekker på alle kanter,
den begynner å veltes op, — og med ett slag står du midt i det.
Det hviner og braker omkring dig, du kjenner isen skjelve og knake
under føttene, ingenting er i ro lenger. I halvmørket kan du se
hvorledes isen knuses og tårner sig op i høie rygger, nærmere og
nærmere mot dig. Du kan skimte flak på 10—12—15 fots tykkelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>