Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fram over Polhavet - Driften
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
154
17. mai. Julekvelden, ikke minst den første, var noget for sig
selv. En glad og hyggelig kveld, kjøkkenchefen overgikk sig selv,
kasser med julegaver, juleavis og musikk.
Og lys, lys overalt, det var ikke som i julesalmen, mødres
hender som tendte lysene for guttene ombord i Fram, men det var
mødres sønner som tendte lysene; en noget forsert munterhet måtte til
for å skjule tankene som gikk til dem der hjemme. I tusener av
julehjem satt der folk i spenning, som ikke var fri for uro og
angst. De 13 i Fram ønsket nok de kunde meddelt sine at de satt
trygt og godt ombord i Frams uinntagelige festning.
Og så kom nyttår med sitt Janus*hode og gjorde op bestikket,
først og fremst Frams bestikk, — hvor langt mot nord og mot
vest? — hvor langt igjen? Første nyttår omkring 80. breddegrad,
og 138. lengdegrad. Det var rikelig av begge slags grader igjen.
I februar var en fest uten vemod, solfesten, når solen igjen
dukket op, med nytt liv og håb, med en lengsel som spilte sjelens vinger
Og i mai kom den store festdag, som i de år tok sin glans av
et stort håb mer enn av minner. Der var spenstighet og vilje i de
armene som i de dager bar de unge rene flagg. Også Fram*karene
gikk i stort flaggtog den 17. mai. Nansen i spissen, bærende høit
et rent norsk flagg. Så kom Frams kaptein, Otto Sverdrup, med
Frams stander, et banner på 3 meter. Så kom musikken på en
slede, det var Hjalmar Johansen med trekkspillet, og derefter de
andre med forskjellige aktuelle faner og merker. Peder med en
lang harpun, kokken med gryter på ryggen. Blessing, den arbeids*
løse dokter, bar på toppen av en mektig stang en fane. En utspent
ulltrøie med N. A.: Normal arbeidsdag:
Bakefter kom meteorologene, og så kom hundene, «Suggen»
med sløife på halen og så de andre firbente deltagere. Også disse
skjønte «togets tanke», for de gikk med gravitetisk alvor.
Fra det høieste iskoss holdtes tale for Fram som så lykkelig
hadde ført dem over 81. breddegrad. Tilbake til Fram, hvor
Nansen fra kommandobroen holdt talen for dagen, mens de tolv
stod på isen med opstilte faner. Så 3X 3 hurra og dundrende
salutt med 6 skudd. Da satte hundene i vei, vettskremte av skud*
dene, og blev borte i mange timer. —
Der var krutt i stemningen i de årene. I 95 endog mobilisering.
Ikke übetegnende for det underbevisstheten kunde gjemme på i de
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
