Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fram over Polhavet - På ski mot polen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
172
mot kulden, men umulige å vandre i, ullklær var best, soveposen
av renskinn, fottøi av finnsko (av renoksens bakben) og lærkomager,
sennegress og sokker og ladder, leggsokker av vadmel, det vil si
utnyttelse av erfaringene fra Grønlandsisen.
Hver eneste ting eksperimentertes nøie ut, Nansen og Johansen
flyttet ut på isen og levde i telt for sig selv, stelte selv sin mat og
prøvde alle ting nøie. 25. februar var alt ferdig. En travel tid, natt
efter natt var Nansen ikke til køis før utpå morgensiden. Alt på
Fram måtte være i orden for den fremtidige drift, utdrag av journal
og observasjoner skulde gjøres ferdige og tas med, og brever fra
deltagerne hjem, og fra de to polfarere, skulde skrives, der var de
tusen ting.
Men 25. februar drog de to, med 6 sleder og fulgt av en flokk
kamerater. Men det blev vendereise, en kjelke brast, og der var for
mange kjelker. Så tilbake, forsterke kjelkene. Men ennu en vende*
reise måtte til, sledenes tall redusertes til 3, med 9 hunder hver, baga*
sjen redusertes til 660 kg.
Så endelig den tredje og siste avskjed, — den 14. mars.
Nansens og Johansens marsj mot polen og deres overvintring
på Frantz Josefs land er all polarsagas strålende topp, et eventyr
uten sidestykke, ikke om hell og slump, men om genial forberedelse,
og i utførelsen en utfolden av ånds* og legemsevner og krefter, en
betagende saga om bedrift, om menn who do things.
Det var en ganske utsøkt vanskelig is, selv til å være polaris,
som falt i deres vei. Skrugarene var ofte B—9 meter høie, og hvor
de ikke kunde omgåes, gav de et uendelig slit og tidsspille.
Skjønt de startet 3 uker senere enn tenkt, var kulden hård.
Klærne frøs til is og skar sår om håndleddene. Klærne måtte
smeltes og tørkes på kroppen i soveposen, særlig måtte fottøiet
passes, finnskoene vrenges, sennegresset bres ut og tørkes på brystet
eller lårene. Mens primussen surret og kokte mat og vann til dem,
pågikk smelteprosessen i soveposen, under livlig tennerhakking.
Nettene var titt så kolde at kviksølvet frøs, en morgen våknet Nan*
sen med hvitfrosne fingrer. Titt var de så trette efter de tunge
dagsmarsjer at de knapt kunde holde sig våkne til de hadde spist,
det hendte de sovnet med matbeten underveis til munnen.
Isen blev ikke bedre, men verre og verre. Nansen gikk gjerne
ut først for å finne vei utenom de verste skrugarene. Siden var det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
