- Project Runeberg -  Fridtjof Nansens saga (1940) /
191

(1940) [MARC] [MARC] Author: Jon Sørensen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fram over Polhavet - Hjem

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

FRAM OVER POLHAVET
191
De møtte en selfanger og ropte
ombord: «Er Nansen og Johansen kom*
met?» Det triste «Nei!» slo humøret
ned. De hadde vært så sikre på at de
alt var hjemme. De vilde nu skynde sig
til Tromsø, skaffe sig nærmere beskjed,
og straks gå op til Frantz Josefs land
og lete efter dem.
Klokken 2 morgen 20. august ankret
Fram i Skjærvø, og Sverdrup straks i
land og dundret op telegrafbestyreren.
Da Sverdrup forteller om selfan*
gerens triste svar, sier telegrafbestyreren:
«Men da kan j e g gi Dem underret*
ning om Nansen. Han kom til Vardø
13. august, og er nu i Hammerfest og
fortsetter antagelig idag til Tromsø.»
«Er Nansen kommet? Det må jeg
straks si til de andre!» og Sverdrup røk
på dør. Litt efter dundret to veldige
Vardø 15. august 1896.
skudd fra Fram så hele Skjærvø i en fart kom av dynene. Telegraf*
kontoret i Skjærvø fikk en travel dag.
Staten sendte slepebåt, og så gikk det sydover, en via triumfalis
langs hele Norges kyst. Fra fest til fest. «Overalt hvor vi kom
frem, strømmet det norske folks hjerte oss i møte, fra damperne med
de mange festklædte byfolk og like til den fattigste fisker som lå i
sin båt ute mellem skjærene. Det føltes som gamle mor Norge næsten
var stolt av oss, som hun trykket oss tett og varmt i favn, med
takk for det vi hadde gjort. Og hvad var det så? Vi hadde bare
opfylt vår plikt og bare fullført det vi hadde påtatt oss, og det var
vel vi som skyldte henne takk, fordi vi hadde fått seile under
hennes flagg.» — Da følte en fullt og helt hvor nær dette land og
dette folk lå ens hjerte. Hadde en sendt — var det så bare et streif
av sol over det, da var de tre år som gikk, vel anvendt.»
«En følte hvad der banket av liv og kraft i dette folk, og som
et fjernsyn steg fremtiden stor og rik, når de krefter som nu er
bundet, løser sig og blir fri.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:19 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansen40/0201.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free